Macron vil ta ansvar for Iran-avtalen
TV-BILDENE fra Emmanuel Macrons statsbesøk i USA vil bli husket for selsomme klemmer, kyss og håndtrykk, akkompagnert av like rare kommentarer fra Donald Trump.
Den franske presidenten holdt tappert ut, smilte bredt og gjengjeldte Trumps forsikringer om at de to hadde fått et vennskapelig forhold.
Siden Tyskland ledes av en svekket kansler og Storbritannia er på vei ut av EU, har Frankrike en sjanse til å øke sin innflytelse. Den vil Macron benytte seg av.
HOVEDTEMAET for samtalene mellom Trump og Macron var Iran-avtalen. USA vil bryte avtalen som siden 2015 har hatt som mål å bringe Irans atomvåpenprogram under kontroll, i bytte mot økonomisk støtte og bortfall av sanksjoner.
Avtalen mellom Iran, vetomaktene i FNs sikkerhetsråd, Tyskland og EU har aldri vaert perfekt. Den regnes likevel som en seier for internasjonalt diplomati og gir omverdenen en viss trygghet for at den regionale stormakten Iran ikke ender opp som atomvåpenmakt. Alternativet var ingen sikkerhet, kanskje endog krig.
Alle kvartalsrapporter til nå fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har konkludert med at Iran oppfyller avtalens forpliktelser.
DONALD TRUMP mener avtalen ikke gir god nok kontroll over Iran. Han misliker landets øvrige militaere aktivitet. Dessuten er Trump under press fra Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, og sin egen sikkerhetsrådgiver, John Bolton, som begge er motstandere av avtalen. Påtroppende utenriksminister Mike Pompeo er også mot.
Frankrike er en av vetomaktene i FN og dermed del av avtalen. Macron arbeider for at den ikke skal bli sagt opp, med de skadelige virkningene som kan følge.
Den fortsatt ganske ferske franske presidenten velger det som kan vaere en smart strategi: Han går inn for en ny Iran-avtale i tillegg til den eksisterende. Denne nye skal søke å begrense Irans øvrige militaermakt og regionale aktivitet, blant annet den aktive støtten til den ene av partene i Jemens borgerkrig.
STRATEGIEN ER DRISTIG. Den tilfredsstiller ikke USAs ønske om å oppheve den eksisterende avtalen. Iran ser naturligvis på forslaget som en dårlig kamuflert reforhandling av avtalen fra 2015, noe landet motsetter seg.
Faren er der for at avtalen bryter sammen, at Iran gjenopptar utviklingen av atomvåpen og – i verste fall – at USA går til krig.
Samtidig har ingen, med Israel som mulig unntak, egentlig interesse av at det går slik.
Det er iblant utrolig hva politikere får til når de må. Her ligger Emmanuel Macrons sjanse.
Siden Tyskland ledes av en svekket kansler og Storbritannia er på vei ut av EU, har Frankrike en sjanse til å øke sin innflytelse. Den vil Macron benytte seg av.