De skal skape gateliv i Bjørvika
Ny forening skal gjøre bydelen mer aktiv.
Operataket er en udiskutabel publikumssuksess. Nå går de store naeringsaktørene i Bjørvika sammen om å skape tilsvarende aktivitet mellom de øvrige byggene.
Fargeløs og monoton – og lite menneskelig aktivitet på bakkeplan. Det er noe av kritikken som har kommet mot utviklingen av Bjørvika de senere årene.
I går ble Bjørvikaforeningen offisielt stiftet, en forening bestående av utviklerne, kulturinstitusjonene og naeringslivet i Bjørvika. Sammen skal de ta ansvar for å skape ny aktivitet der folk ferdes.
– Vi står foran en kjempeoppgave med å skulle utvikle Bjørvika til Norges mest attraktive bydel. Det er en kompleks oppgave, som handler om langt mer enn bare å bygge bygg. Det handler like mye om å gjøre dette til en menneskelig bydel, og da må aktørene som er her nede, samarbeide, sier Rolf Thorsen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling og styreleder i den nye Bjørvikaforeningen.
Foreningen vil ha jevnlige møter for å utvikle livet på gateplan.
Skal inviteres inn
I 2020 åpner både det nye Munchmuseet og Deichman. I tillegg pågår byggingen av hotell, boliger og naeringsbygg for fullt. Mange titalls tusen personer vil de kommende årene ha Bjørvika som bolig, arbeidsplass og boltreplass når området er ferdig, foruten millioner av turister som vil besøke bydelen.
I begynnelsen skal den nye foreningen kartlegge ønsker og behov for alle som vil benytte bydelen, deretter kartlegge allmenningenes muligheter.
– Det er alltid en fare for at ting kan bli glatt og friksjonsløst. Da er det viktig at vi sammen klarer å utvikle aktiviteter på bakkeplan mellom byggene, aktiviteter som inviterer folk inn i området slik at de ikke bare haster forbi, sier Thorsen.
Mellomrommene skal fylles
Nylig feiret Operaen ti år. Snøhettas grep med å åpne taket for publikum har vaert en viktig suksessfaktor for å trekke folk til Bjørvika.
Dette mener Geir Bergkastet, administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett at også resten av Bjørvika kan laere mye av.
– Arkitekturen er som den er, men vi er naturligvis veldig fornøyd med arkitekturen Snøhetta har gitt Operaen. Det vi som er aktører kan gjøre noe med, er å fylle mellomrommene mellom byggene og gjøre det til et sted hvor folk trives. Da handler det mindre om fargebruk, men desto mer om det vi klarer å skape av felles aktivitet for menneskene som ferdes i Bjørvika, sier Bergkastet.
Derfor vil Operaen fortsette med sin publikumsrettede aktivitet utendørs.
– Hvis Bjørvika om noen år fremstår som fargeløs, i følelse, opplevelse og innhold, da har vi virkelig tapt, sier ballettsjef Ingrid Lorentzen.
Det samme vil også de andre aktørene gjøre.
– Vi kommer til å åpne hotellet når det står ferdig ut mot gaten, skape aktiviteter som gjør at Bjørvika blir et naturlig startsted for folk når de er i Oslo, sier Terje Ropstad, driftsdirektør i Clarion Hotel.
Det såkalte PWC-bygget var det første bygget som sto ferdig i 2008. Administrerende direktør Leif Arne Røsnes i eierselskapet Braathen Eiendom mener det er helt naturlig at det har tatt tid å utvikle Bjørvika.
– Dere journalister er ekstremt utålmodige, det er viktig å ha respekt for at det tar tid på bygge en helt ny bydel. Dette er Norges største byutviklingsprosjekt noensinne. Først kommer byggene, så kommer livet på bakkeplan. Ikke omvendt. Og det er nettopp dette siste vi nå sammen skal utvikle, sier Røsnes.
Hav Eiendom har ansvaret for byggingen av «Diagonale», byggene som ligger i forlengelsen av nye Deichman. Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, synes det er spennende at eiendomsutviklerne kan skape felles aktivitet, også utenfor deres eget prosjekt:
– Bjørvika er blitt et flott område. Nå skal vi sammen løfte dette til noe nytt, til noe mer enn hva vi klarer å skape hver for oss.