Slik åpnet de olympiske vinterlekene døren for fredssamtaler
For kun noen få måneder siden var den politiske spenningen på Koreahalvøya på bristepunktet.
Når lederne for Nord- og Sør-Korea møtes
27. april, er dette kun det tredje møtet mellom dem siden Korea-krigen ble avsluttet. Slike håpefulle øyeblikk er sjeldne i vår stadig mer polariserte verden.
For kun noen få måneder siden var den politiske spenningen på Koreahalvøya på bristepunktet, og militaer konfrontasjon virket sannsynlig. Det var denne dramatiske krisesituasjonen, med rakettoppskytninger, atomprøvesprengninger og krigsretorikk, verden og vinter-OL 2018 i Pyeongchang sto overfor høsten 2017.
For å forklare den nå dempede spenningen, kan det vaere nyttig å se på rollen De olympiske leker spilte i denne positive utviklingen.
Sport åpnet døren
Det sies ofte at internasjonale relasjoner handler om nøktern realpolitikk. Så det kan komme overraskende på mange at det var sport, heller enn konfrontasjon, som åpnet døren for dialog mellom Nord- og Sør-Korea.
Det mest historiske øyeblikket under årets vinterleker i Pyeongchang var da utøverne fra Nord- og Sør-Korea marsjerte inn sammen som én tropp under åpningsseremonien, bak ett flagg, det koreanske gjenforeningsflagget.
Dette øyeblikket var selvsagt ikke tilfeldig. Det var resultatet av en lang prosess med forhandlinger på høyt plan som OL-komiteen satte i gang helt tilbake i 2014.
Våpenhvile under OL
Prosessen begynte i 2014, da IOC startet et spesielt program for å støtte nordkoreanske idrettsutøvere som søkte kvalifisering til de olympiske vinterleker i Pyeongchang i 2018.
Men den politiske spenningen på Koreahalvøya økte betraktelig i siste halvdel av 2017. En nordkoreansk atomprøvesprengning og rakettoppskytning etterfulgt av mottiltak, deriblant sanksjoner fra USA og FN, reiste tvil om det var mulig å avholde et vinter-OL på Koreahalvøya i det hele tatt.
IOC intensiverte derfor sine diplomatiske tiltak med alle partene, alltid med streng politisk nøytralitet og med vekt på de olympiske lekers fundamentale mål om å føre alle nasjoner sammen i vennlig konkurranse.
Mye av IOCs innsats i dette henseende var basert på FNs resolusjon om våpenhvile under OL. Ideen bak den olympiske våpenhvilen, en 3000 år gammel tradisjon som ble gjenopplivet av IOC og FN, er å be om en stopp i fiendtlige handlinger i verden så lenge De olympiske leker pågår.
I lys av krisesituasjonen på Koreahalvøya innlemmet IOC, sammen med den sørkoreanske regjeringen, en spesiell seksjon i resolusjonen. Denne sikret trygg reise til lekene for alle deltagere. Etter all denne fellesinnsatsen ble resolusjonen støttet av et rekordhøyt antall av FNs medlemsland og enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling i november 2017.
Felles innmarsj
I hele denne perioden holdt IOC døren åpen for at nordkoreanske idrettsutøvere kunne få delta i Pyeongchang. Dette gjorde vi ved å forlenge tidsfrister, forsikre dem om spesialinvitasjoner og ved å fortsette støtteprogrammet for utøvere.
På denne måten visste alle partene at de kunne stole på at IOC holdt døren for deltagelse i Pyeongchang, åpen. Etter nyttårstalen til lederen av Nord-Korea, var IOC svaert glad for å se at begge de koreanske regjeringene gikk gjennom den.
Like etterpå, på et møte 20. januar 2018, kunngjorde IOC «Olympisk erklaering om Koreahalvøya» sammen med begge regjeringene og to nasjonale olympiske komiteer. Med denne erklaeringen muliggjorde IOC ikke bare deltagelsen til nordkoreanske utøvere i Pyeongchang, men også den felles innmarsjen bak ett flagg under åpningsseremonien og dannelsen av et forent ishockeylag for kvinner.
Idé som fortsatt inspirerer
Kynikerne vil nok kalle disse avgjørelsene naive. Men hvis naivitet kan føre til fredsforhandlinger den 27. april, har jeg ingen problemer med å bli kalt naiv.
Andre kritikere vil nok si at dette bare var politisk propaganda. Til dem vil jeg si at hvis disse olympiske avgjørelsene kan bidra til fredsforhandlinger, må de bare komme med mer kritikk.
Da Pierre de Coubertin gjenopplivet de moderne olympiske leker for over 100 år siden, ble ideen hans om at sport kunne føre alle nasjoner sammen i vennlig konkurranse, også sett på som naiv, selv i en alder preget av nasjonalisme. Men hvis De olympiske leker fremdeles kan føre rivaler og fiender sammen i 2018, virker som det som om denne naive ideen, godt over 100 år senere, fortsatt inspirerer.
Forsiktig optimisme
Jeg møtte nylig lederne fra Nord- og Sør-Korea, og basert på mine personlige inntrykk, har vi grunn til forsiktig optimisme foran samtalene 27. april.
I møtet mitt med den nordkoreanske lederen sa han: «Det en gang frosne forholdet mellom nord og sør begynte, med OL som drivkraft, på dramatisk vis å tine, og det kan tilskrives innsatsen til IOC, som presenterte en mulighet og banet vei for den.»
Han bekreftet også Nord-Koreas forpliktelse om å delta i de neste utgavene av De olympiske leker. På den sørkoreanske siden støttet lederen alltid nordkoreansk deltagelse i Pyeongchang, fordi han så på vinterOL som en sjanse til å sette konfrontasjonsspiralen på pause og flytte fokuset over på fred.
De olympiske leker har åpnet døren for det. Politikerne har tatt de første skrittene på veien mot å gå gjennom den. De har passert dørstokken og er nå i ferd med å sette seg ned rundt samme bord og snakke om fred.
De går inn i disse samtalene med en felles, vellykket olympisk opplevelse i Pyeongchang bak seg. Etter mine møter med lederne for Nord-Korea og Sør-Korea, er jeg sikker på at begge er fast bestemte på å bygge videre på den drivkraften som OL ga dem.