«Folk hadde blitt veldig skuffet hvis de traff meg i virkeligheten»
Bill Murrays karrière spenner over fem tiår, og den ser ikke ut til å slakke akterut med det første.
Skuespilleren med det lakoniske uttrykket er blitt en folkefavoritt: Folk kjører rundt med Groundhog Day-klistremerker på bilen, lager bilder som går som en farsott på nettet, har tatoveringer av ham på kroppen, og du får kjøpt alt fra T-skjorter til sparkebukser med sitater fra den populaere skuespilleren.
– Folk hadde blitt veldig skuffet hvis de traff meg i virkeligheten, kommer det knusktørt fra Bill Murray.
– Det er umulig å leve opp til, men jeg har overhodet ikke noe imot det. Det er faktisk ganske hyggelig. Jeg har ikke noe problem med å skjønne et klistermerke, men tatoveringer? Det har jeg større problem med å fatte, sa han da vi traff ham for å snakke om hans nye film Isle of Dogs under filmfestivalen i Berlin.
Bill Murray startet sin karrière sammen med Dan Aykroyd, Gilda Radner og John Belushi i National Lampoon Radio Hour. 1975 markerer året da Saturday Night Live hadde première, og Murray ble etter hvert med i den ikoniske komiserien.
I 1979 fikk han sitt filmgjennombrudd i komedien Meatballs. Resten er, som de sier, historie. Mange kjenner ham bare som Dr. Peter Venkman i Ghostbusters (1984).
– Jeg har hatt flaks
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare at jeg har hatt en så lang karrière. Det er mange som prøver seg i denne bransjen, og mens årene går blir vi faerre og faerre. Før var vi 20 som konkurrerte om
en rolle, nå er vi seks. Da tenker jeg, fantastisk, jeg er en av seks. Vi liker hverandre, og vi får alle jobb for det finnes alltids en rolle, fortsetter han.
Murrays karrière spenner over fem tiår, og den ser ikke ut til å slakke akterut med det første.
– Hvis du unngår å skjemme deg ut, blir du invitert tilbake. Jeg har hatt flaks. Nå er det mange unge regissører som tenker «han er kul» og tilbyr meg roller. Det er kun fordi jeg ikke har gjort altfor mye dumt underveis, og så er det viktig å ikke vaere overeksponert.
Hjem eller kunstinstallasjon?
Selv om Murray først og fremst er kjent for sine komedier, har karrièren i godt voksen alder fått et oppsving i mer dramatiske roller. Det takker han Wes Anderson for, som han har samarbeidet med i åtte filmer.
– Han er en av mine beste venner. Wes blir bare større med årene, men han har fortsatt evnen til å bare vaere en 11 år gammel gutt. Jeg kan prate med ham om alt mulig. Jeg elsker måten han lever livet sitt, og måten han lager film på. Han har en veldig velorganisert hjerne. Når jeg er på besøk hjemme hos ham, lurer jeg av og til på om det er et hjem eller en kunstinstallasjon, humrer han.
Bill Murray har stemmene til Boss, en av hundene i Andersons Isle of Dogs, som har première 27. april. Som vanlig var det så vidt Murray fikk med seg at en rolle var i anmarsj. Han lever et privatliv skjermet fra offentligheten, og er beryktet for å styre unna moderne kommunikasjonsmidler.
– Jeg har jo en telefonsvarer, men det er ikke alltid jeg sjekker den. Jeg har vel irritert meg over å ha gått glipp av noen roller, men nå husker ikke hva det var, sier han og trekker på skuldrene.
Siden Isle of Dogs handler om en gjeng med hunder er det også naturlig å spørre om mannen foretrekker katt eller hund?
– Jeg deler folk inn i hvorvidt de liker Neil Diamonds tidlige materiale eller hans nyere materiale! Jeg liker hans tidlige periode, og jeg liker hunder. Jeg liker katter kun når de er ute, der de virker mer komfortable.
Kunne blitt rockestjerne
Det de faerreste kanskje vet om Murray, er at han har et veldig stort hjerte for musikk. I fjor toppet hitlistene med et album – riktig nok i den klassiske sjangeren.
– Viste du at jeg har en førsteplass på den klassiske albumlisten? Ja, jeg vet, det er klassisk, så hvem bryr seg? Det heter New Worlds og er et samarbeid med cellisten Jan Vogler. Jeg står for vokalen. Det er helt fantastisk, og jeg er så heldig som får lov til å delta. Vogel så meg lese dikt, og slik startet det, sier han.
For første gang under intervjuet viser han en viss entusiasme, og du får et lite glimt av mannen under overflaten.
– Driver du med diktlesing også? – Ja, helt siden en venn dro meg med på diktlesing for 20 år siden. Når du hører en dikter lese sine egne dikt, kan det vaert forferdelig, men jeg fant ut at jeg faktisk er veldig god til å lese. Det er det samme når jeg resiterer sammen med Vogel og orkesteret, men her må jeg si at det er dem som får meg til å høres veldig bra ut, smiler han beskjedent.
Snøstorm og filmflopp
Bill Murray er også et levende eksempel på at selv om en film defineres som en økonomisk flopp i Hollywood, lever den videre som en moderne klassiker. Da Groundhog day hadde première i 1993 var skuespilleren sikker på at filmen kom til å bli en suksess. Det ble den ikke, og spilte ikke inn mer enn rundt syv millioner dollar premièrehelgen.
– Jeg skylder på vaeret. Filmen hadde première under den største snøstormen på 20 år. Hele østkysten var dekket av snø, og folk gikk ikke ut av husene sine på fire dager.
Til tross for snøstorm regnes Groundhog Day som en av 90-tallets store komedier. Murray mener fortsatt han er ganske god til å forutse om filmene hans blir en suksess eller ikke.
– Da jeg så Lost in Translation første gang, tenkte jeg at her har vi en skinnende kandelaber av en film. Etter at den fikk pris i Venezia håpet jeg i alle fall at noen beveget seg ut for å se den.
– Hva er planene videre?
– Jeg har lyst å gjøre Shakespeare, en av komediene hans. Før den tid blir det overnaturlige ting i B.O.O.: Bureau of Otherworldly Operations, sier han.