IS styrker seg, Tyrkia får skylden
NATO-land sto plutselig på hver sin side i Syria-krigen. Nå er det full stans i bakkekampene mot IS.
Helt siden Raqqas fall i oktober i fjor har verden trodd at Den islamske staten (IS) var i ferd med å bli knust i både Irak og Syria.
Men nå kommer det meldinger fra Syria om at tilbaketrekningen har stanset, og at IS faktisk kan vaere på offensiven igjen.
Mens den USA-ledede koalisjonen i ukevis har snakket om at de har tatt tilbake 98 prosent av områdene som IS har kontrollert, så snakker de nå om 90 prosent, melder The New York Times. Avisen skriver at IS har tatt tilbake kontrollen over noen områder, saerlig fra styrkene til Syrias president Bashar al-Assad.
Koalisjonens bombetokt har stupt i antall, til 294 i mars i år, mot 747 i februar og 3878 i mars 2017. Det skyldes til en viss grad at det er faerre IS-mål å bombe, men også at det ikke finnes noen bakkestyrker som kan presse frem mål for luftstyrkene.
Samler seg til forsvar mot Tyrkia
Den direkte årsaken til stansen i den offensive krigføringen på bakken, er at Tyrkia i januar gikk til angrep på kurdiske grupper i det nordvestlige hjørnet av Syria, i provinsen Afrin. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har dessuten truet med å utvide krigføringen mot kurdiske grupper til andre deler av Syria.
Angrepet har ført til at kurderne i Syria har trukket styrker vekk fra krigføring mot IS. De prioriterer i stedet å forsvare kurdere mot Tyrkia.
– Det har vaert pause i krigføringen
Uten de kurdiske styrkene har krigføringen mot IS på bakken stanset helt opp. Syrias demokratiske styrker (SDF), som hittil har utgjort en effektiv bakkestyrke i krigen mot IS, har også arabiske soldater, men disse viser seg å vaere ute av stand til å operere på egen hånd.
Det kan skyldes at kurderne hele tiden har vaert den ledende gruppen i SDF.
– Det har vaert pause i SDFs krigføring mot IS i Syria siden Tyrkia startet sin operasjon i Afrin, sier Eric Pahon, talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet, til den tyrkiske avisen Hurriyet.
– Norge har lenge vaert bekymret
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier Norge lenge har vaert bekymret for at innsatsen mot IS svekkes på grunn av Tyrkias operasjon i Afrin.
– I lommer der ISIL var til stede, har de nå fått bedre fotfeste og fått lov til å ekspandere noe. Det er selvfølgelig en stor bekymring, og dette gir vi uttrykk for overfor tyrkerne. Det er det også flere andre land som gjør, sier Søreide til Aftenposten.
Onsdag deltok hun på en stor giverkonferanse om Syria i Brussel, og på fredag er det utenriksministermøte i NATO.
Søreide sier det er mulig temaet blir en del av dagsordenen der.
– Tyrkia har legitime sikkerhetsbehov, men de har en forpliktelse til å overholde internasjonal rett og sørge for en forholdsmessig respons. Nå sier Tyrkia at aksjonen i Afrin er over. Så gjenstår det å se om disse forsikringene faktisk holder stand.
– Tyrkia prioriterer ikke IS
Tyrkia har hele tiden vaert en del av koalisjonen mot IS, men det er altså deres krigføring i Afrin som skal ha ført til at presset på IS har lettet. Tyrkia synes å ha lagt større vekt på å bekjempe PKK, som i flere tiår har stått bak et vaepnet opprør i Tyrkia.
– IS kan nok fra tyrkisk ståsted tross alt oppfattes som en mindre trussel enn en bred motstandsbevegelse med folkelig rotfeste i flere land, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han mener det er fare for at IS igjen kan utnytte at de regionale aktørene, som Tyrkia, Iran, SaudiArabia og Israel, har andre viktigere prioriteringer.
– Alle de regionale aktørene har hatt problemer med IS. Men de har også hatt en annen konflikt som har hatt større strategisk betydning for dem, sier Selvik.
IS har evnen til å komme tilbake
IS kan dermed ligge lavt en stund og vente på en sjanse til å utnytte misnøye, sinne og frustrasjon i deler av befolkningen.
Det er ikke dermed sagt at de kan bli like store igjen. Men forhistorien til IS viser at de har klart
å komme tilbake etter et militaert nederlag.
– Forgjengerne til IS led et kraftig militaert nederlag, men klarte å komme tilbake enda sterkere, sier professor Brynjar Lia ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Han påpeker at IS har hatt en militaer kapasitet som ingen andre jihadistgrupper har hatt.
– De har vist overlevelsesevne og evne til å gjenreise seg militaert på kort tid, sier Lia.
– Noen kan gi IS handlingsrom
Han sier det alltid har vaert sprekker i koalisjonen mot IS, og at det ikke skal så mye til før en av aktørene ser seg tjent med å støtte IS for å svekke en av sine fiender.
– Om de ikke støtter dem direkte, så kanskje de gir dem større handlingsrom, sier Lia.
Han viser også til at IS er en transnasjonal aktør, som er militaert til stede i Afghanistan, Sahelregionen, Sinaihalvøya, Jemen og flere andre steder.
– De kan flytte personer, ressurser og våpen til andre steder. Disse ressursene kan bli sendt tilbake igjen til Syria og Irak hvis de ser en åpning for det.
En eventuell fullstendig bekjempelse av IS i Syria og Irak vil kreve en langvarig og ressurskrevende operasjon for opprørsbekjempelse, mener orlogskaptein Thomas Slensvik, leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe.
Den operasjon blir ikke fullt ut gjennomført fordi aktørene har annet de prioriterer høyere.
– IS holder noen landsbyer og vi kan komme til å se at de gjennomfører noen taktiske operasjoner og får noen seire, men dette vil andre aktører kunne klare å ta tilbake igjen, sier Slensvik. – Som en stor territoriell aktør har IS forsvunnet. De er nå blitt en undergrunnsgruppe.
Han sier de vil kunne fortsette å utgjøre en sikkerhetstrussel lokalt, med angrep på konvoier og landsbyer før de raskt trekker seg tilbake. De vil dessuten kunne oppildne til terrorangrep rundt i verden.