Beboerparkering og bildeling

23. april gir Synne Homble en god oppsummering av fordelene med bildeling: Faerre biler og mindre bilkjøring. Et godt sted å begynne tilretteleggingen for bildeling vil vaere å gi rett til beboerparkering for disse bilene på lik linje med private biler.

I dag er beboerparkering knyttet opp til det å eie sin egen bil. Hensikten med beboerparkering er god – å få ned antallet biler i byen. Men en parkeringsplass i Oslo sentrum har stor verdi – på utleiemarkedet må du fort ut med 20.000 kroner pr. år for en plass. Prisen for beboerparkering er mye lavere, dermed er disse plassene subsidiert av det offentlige. Å dele ut subsidier til bileiere er både urimelig og uhensiktsmessig.

Det er urimelig fordi denne gruppen ikke har spesielle behov for subsidier. Det er også uhensiktsmessig fordi det gjør det vanskeligere for dem som ønsker å gå over til bildelingstjenester. Beholder du din egen bil får du stå billig i gaten, kjører du bil som deles med andre, får du ikke.

Et alternativ er å gi rett til beboerparkering til alle beboere i området, men tillate videresalg. For å unngå for mye parkering måtte da prisen på parkeringen økt. Samtidig ville man både fått en mer rettferdig og fremtidsrettet ordning. Det blir feil når Civita-rådgiver Lars Kolbeinstveit kritiserer forfatter Birger Emanuelsen for å «henge seg opp i identitet».

Emanuelsen peker på at vi lever i bobler. Vi mener mye om hverandre uten å vite nok om den andres virkelighet. Som når en tenketank-ansatt diskuterer stillingsbrøker i helsevesenet og moraliserer over at noen sluntrer unna, men selv har en fleksitid og frihet i arbeidslivet andre bare kan drømme om.

Selvsagt handler det om identitet. En sykepleier gjør felles sak med andre sykepleiere. Selv er jeg organisert med andre handel- og kontorarbeidere. Men Emanuelsen sier aldri at bare sykepleiere kan forstå hvordan det er å vaere sykepleier. Han reflekterer over om vår evne til innlevelse og vilje til å forstå andre er blitt mindre.

Siden midten av 1980-tallet har den økonomiske ulikheten økt. De rike er blitt rikere, mens lønnsutviklingen for dem som tjener minst, i mange sektorer har stått stille. Det gjør noe med samfunnet vårt.

Den mest effektive måten å skape mindre avstand og større forståelse mellom folk vil vaere å redusere de økonomiske forskjellene.

Forståelsen for andres hverdag kommer gjerne når vi møter hverandre og blir kjent. En felles skole og gode nabolag med variert sammensetning bidrar.

Kollega Hannah Gitmark har løftet forslaget om en obligatorisk borgertjeneste, en idé hentet fra amerikaneren Robert Reich.

Når unge tar ansvar i naermiljøet sitt – jobber for hjemløse, trener fotballag eller hjelper eldre, er det nyttig for samfunnet, men gir også erfaringer ut over egne sosioøkonomiske bobler.

Det er fare for at økende økonomiske forskjeller splitter samfunnet, gir opphav til «oss» og «dem» og undergraver opplevelsen av «vi». Derfor er Emanuelsens påminnelse viktig.