Politisk drama i Somalia med nordmenn i hovedrollene
Hassan Ali Kheire (t.v.) er Somalias statsminister. Mohamed Osman Jawari var inntil nylig landets parlamentssjef. Begge er norske statsborgere.
To somaliske flyktninger bodde lenge i Norge før de dro tilbake til Somalia for å bli statsminister og parlamentssjef. For tre uker trakk den ene seg etter massivt press.
Somalia har denne våren vaert rystet av en parlamentarisk krise.
Maktkamp. Mistillit. Interessekonflikt. Dette er noen av stikkordene for dramaet som har utspilt seg der to norsksomaliere har hatt sentrale roller – mot hverandre.
Dramaet førte til at en av dem trakk seg fra stillingen som en av Somalias toppledere.
Mohamed Osman Jawari (72) kom til Norge som flyktning etter at borgerkrigen i Somalia brøt ut i 1991. Han bodde bortimot 20 år i Trondheim før han reiste tilbake til hjemlandet. I 2012 ble han utnevnt til stortingspresident, han var en av tre norsksomaliere i Somalias nye parlament.
Hassan Ali Khaire (50) var også flyktning. 21 år gammel kom han til Vestre Slidre i Valdres. Siden bodde han i Oslo og arbeidet i flere år i Flyktninghjelpen hvor han ble regionaldirektør for Kenya og Somalia. Han hadde en toppstilling i det britiske oljeselskapet Soma Oil and Gas før han i 2017 ble utnevnt til Somalias statsminister.
På hver sin side
Men de to norsksomalierne endte ifølge flere medier med å stå på h vers inside i parlaments dramaet. I følgenettstedet Africanewsskal Jawari hava ert i konflikt med flere andre lovgivere. Han skal av flere ha blitt anklaget for maktmisbruk og for å ha stukketkjepper i hjulene for grunnlovsreformer.
Etter hvert skal det ha eskalert til en krise der det sto mellom Jawaris støttespillere og Khaires støttespillere.
Ifølge The New York Times reiste støttespillere av presidenten og statsminister Khaire mistillitsforslag mot stortingspresident Jawari. Hans supportere svarte med å beskylde motstandere for å ha mottatt penger for å stemme mot lederen for nasjonalforsamlingen. Den konstitusjonelle krisen varte i flere uker, men Jawari nektet å trekke seg.
Konflikten handler blant annet om utenlandske investeringer skal tillates.
The New York Times viste blant annet til en komplisert kontrovers rundt utleie av Berbera-havnen til et selskap kontrollert av De forente arabiske emirater. Berbera ligger i den semi-autonome regionen Somaliland. I mars stemte parlamentet for å kansellere avtalen om Berbera-havnen.
Verdenssamfunnet bekymret
Parlamentsmedlem Mohamed Mohamud, som støttet stortingspresident Jawari, uttalte til mediene at maktkampen og konflikten i parlamentet hadde negativ innvirkning på landet.
Presidenten, Mohamed Abdullahi Mohamed som kalles Farmaajo, skal ha måttet utsette møter og utenlandsreiser i sitt forsøk på å få en slutt på konflikten.
Den afrikanske union og FN skal også ha vaert svaert bekymret. Det var til tider frykt for at konflikten kunne bli voldelig.
Like før parlamentet skulle behandle mistillitsforslaget mot Jawari 9. april, ble det klart at han trakk seg.
«Det er offisielt», skrev den somaliske ministeren for konstitusjonelle saker, Abdurahman Hosh Jibril, på Twitter 9. april. Han bekreftet at Jawari hadde trukket seg.
The New York Times skrev at Jawari, ifølge minister Jibril, reddet landet fra konflikt ved å trekke seg.
– Jeg er imponert over at han kompromisset for nasjonens skyld, uttalte Jibril.