London kan bli blodrød
Selv i gamle, sikre konservative valgbastioner i britenes hovedstad kan Labour ta over. Brexit har forsterket velgerflukten over til det røde partiet. I morgen er det lokalvalg i Storbritannia.
– Da jeg ble overtalt til å stille til valg for to år siden, streifet det meg egentlig ikke at vi kunne vinne. Men i løpet av det siste året er det blitt klart at det faktisk kan gå, sier Caroline Saville.
Hun går fra dør til dør i den fasjonable bydelen Westminster og forsøker å fiske ut av folk hva de skal stemme på. Indikerer de at det blir Labour, skrives de opp på listen over velgere partiet må kontakte på valgdagen for å få dem ut og stemme.
– Hvis ikke lar vi dem vaere i fred, sier hun og smiler lurt.
For noen uker siden drev hun valgkamp i Mayfair, et av de mest velstående områdene i Westminster.
– Vi banket på leiligheter jeg ikke tør tenke på hvor mye koster. Men selv der møtte vi folk som skulle stemme Labour, sier Saville.
Sammen med nabobydelen Kensington og Chelsea er Westminster det rikeste området i hele Europa, viser tall fra Eurostat over verdiskaping pr. innbygger.
Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for boliger ligger på naer 180.000 kroner, noe som omtrent er det dobbelte av Norges dyreste bydel Frogner.
Her finner du kjente landemerker som Buckingham Palace, Covent Garden, Hyde Park, parlamentet og statsministerboligen.
Det at det i det hele tatt snakkes alvorlig om at Labour kan vinne en krets som Westminster, er en stor endring fra tidligere, understreker Saville. Bydelen har vaert konservativ, og det med soleklar margin, siden den ble opprettet i 1964.
– Dersom Labour skulle kapre Westminster, er det et vannskille i britisk politikk. Det er som om de revolusjonaere stormer Bastillen, sier Tony Travers, professor ved London School of Economics.
Tradisjonelt var det nemlig sånn at Labour dominerte blant arbeidere, mens de konservative toryene kapret en høy andel av stemmene i middelklassen og blant dem med best betalte jobber.
«Klasse danner grunnlaget for britisk partipolitikk. Alt annet er pynt og detaljer», skrev statsviteren Peter Pulzer i 1967.
Ved valget i 1974 fikk Labour for eksempel totalt rundt 40 prosent av stemmene, men oppnådde bare 19 prosent i de øverste samfunnslagene, ifølge tall fra Ipsos.
Men siden da er klasseskillene i britisk politikk gradvis blitt visket ut. Nå er de snart helt borte. Ved parlamentsvalget i 2017 fikk Labour igjen 40 prosent av stemmene, men denne gangen var det knapt noen forskjell på den nasjonale oppslutningen og oppslutningen i middelklassen. Samtidig gjorde de konservative sitt beste valg blant arbeiderklassevelgere noensinne.
Arbeiderparti for de rike?
– Labour går mer og mer i retning av å bli partiet for middelklassen, og de konservative partiet for arbeiderne. Vi ser en komplett reversering av de tradisjonelle partilinjene, sier LSE-professor Travers.
Han sier utslagene er saerlig tydelige i London. Mens Labour gjorde det akkurat like bra i mid- delklassen og i arbeiderklassen på den siste målingen til YouGov før lokalvalget, har de konservative størst oppslutning blant arbeidere.
YouGov-målingen anslår at Labour vil få 51 prosent av stemmene i London – det beste resultatet for noe parti siden 1971.
– I løpet av de siste 20 årene har Labour gjort det bedre og bedre i London sammenlignet med partiets nasjonale posisjon. Du kan datere dette omslaget ganske presist til starten på Tony Blairs regjeringsperiode i 1997, sier Travers.
Labour har i dag kontrollen i 20 byråd og ligger an til å kapre minst to nye, ifølge målingen. I så fall slår de rekorden på 21 fra 1971.
Etter et svakt valg i 2014 har de konservative bare 9 av Londons 32 byråd, men ligger an til å minste kontrollen i ytterligere tre.
Tidligere målinger har antydet
De konservative er på defensiven i London. Partiet risikerer å miste bastioner de tidligere knapt har trengt å drive valgkamp i.