Konebytting, fyll og iskalde lytteposter
Etterretning er vanligvis preget av stor forsiktighet. Likevel har spionhistorien nok av feilskjaer.
I Russland sitter Frode Berg fengslet, mistenkt for spionasje. Hva som har skjedd og ikke skjedd, er foreløpig uklart. Berg skal selv ha sagt at han hadde oppdrag for etterretningen, men dette er ikke bekreftet. Flere forhold ved saken har utløst spørsmål og tvil.
– Er det riktig, er det noe av det mest amatørmessige jeg har hørt om i etterretnings verdenen, har tidligere etterretningsoffiser Ola Kaldager sagt om det som er kommet frem.
Men innen spionasje og kontraspionasje har det ofte skjedd tabber. Her er noen kjente brølere.
1 Muldvarpen som spionerte for Israel i arbeidstiden
Jonathan Jay Pollards karrière som spion for Israel endte 21. november 1985. Da forsøkte 31-åringen og kona å unnslippe FBI i en heftig biljakt til Israels ambassade i Washington. Paret ble imidlertid avvist av israelerne, og Pollard ble i 1987 dømt, som eneste amerikaner hittil, for å ha spionert for en vennligsinnet makt. Flere forhold i saken virket i ettertid pussige.
I 1979 fikk han jobb i sjøforsvarets etterretning etter at han samme år var blitt avvist av CIA fordi han strøk i en løgndetektortest.
På jobb i sjøforsvaret ble han stemplet som en skrytepave fordi han kom med åpenbare løgner – blant annet at faren skulle ha vaert CIA-agent i Sør-Afrika.
En admiral i tjenesten hadde på et tidspunkt et møte med Pollard. Han fikk et så dårlig inntrykk av ham at han ba om at Pollard måtte fratas sikkerhetsklareringen. På grunn av jobbskifter falt imidlertid ordren gjennom sprekkene.
På et tidspunkt så en kollega at Pollard tok med store dokumentbunker fra kontorbygningen sent på arbeidsdagen på en fredag. Dette førte ikke til noe siden han hadde omfattende kontakt med andre etterretningsorganer, og siden det skjedde innenfor arbeidstid. Mistanken var imidlertid sådd. Da sjefen hans en tid senere undersøkte skrivebordet hans, ble han avslørt.
2
Lyttet med frossent hår
I Norge startet etterretningen raskt etter Den annen verdenskrig med signaletterretning mot Sovjet. I 1947 etablerte ni mann en lyttestasjon mellom Kirkenes og Høybuktmoen – men planleggerne tenkte kanskje ikke nok over de klimatiske forhold.
«Året var ikke kommet lenger enn til april, finnmarkskulden hadde ennå ikke sluppet taket, og da hyttene var uisolerte måtte det fyres så ovnene sto rødglødende. Likevel kunne det hende at folk våknet opp på morgenkvisten med håret fastfrosset i hytteveggen», heter det i en stensil fra Etjenestens arkiv, gjengitt i boken Strengt hemmelig. Norsk etterretningstjeneste 1945–70.
2
Sexfellen som bommet totalt
En velkjent metode er å lokke etterretningsmål i sexfeller, for så å presse dem. Det går en historie, omtalt blant annet hos CNN og Slate, om KGB som skal ha prøvd seg på Indonesias president Sukarno enten sent på 1950-tallet eller tidlig på 1960-tallet.
KGB filmet presidenten, ifølge beretningen, i entusiastisk aktivitet sammen med flere kvinnelige agenter som utga seg for å vaere
flyvertinner. Men russerne skal ha skjønt at de hadde gått i baret da de viste filmen for Sukarno.
Han hadde nemlig flere ektefeller hjemme og var stolt over sin virilitet. Han hadde møtt en av dem da han var 57, og hun var en 19-årig barvertinne i Tokyo. Ifølge ryktet ble Sukarno så begeistret for KGBs filmopptak at han spurte han kunne få noen ekstra eksemplarer.
3
Arresterte feil sekretaer
14. september 1965 ble etterretningssjefens sekretaer Ingeborg Lygren arrestert, mistenkt for forraederi og spionasje. Hun hadde tidligere vaert sekretaer for Norges Moskva-ambassadør. En russisk avhopper hadde fortalt at en slik sekretaer var blitt vervet.
Lygren var imidlertid blitt forvekslet med sin forgjenger i Moskva, UD-ansatte Gunvor Galtung Haavik. Hun hadde i årevis tatt diplomatenes kurérpost med hjem for at KGB ikke skulle tak i den, og der hadde hun vist alt til russerne.
Bommerten ble ikke avdekket før 12 år senere. Haavik ble pågrepet 27. januar 1977. Hun tilsto i avhør, men døde før saken kom for retten. Lygren ble på sin side satt fri på grunn av bevismangel, tre måneder etter pågripelsen. Den uberettigede mistanken hang likevel ved henne i mange år etter, og hun fikk erstatning av Stortinget.
4 Spionen som brukte pengene på bordell
I 1944 klarte Nazi-Tyskland igjen å ilandsette agenter i USA. En amerikansk avhopper og en tysk etterretningsoffiser skulle blant annet undersøke effekten av tysk propaganda på presidentvalget.
De hadde med seg 60.000 dollar og diamanter. De bodde på dyre hoteller på Manhattan, spiste på fancy restauranter, gikk på nattklubber og utrettet lite spionasje. Tyskeren forsøkte å få amerikaneren til å registrere skipsanløp. Ifølge boken A True Story of an American Nazi Spy stakk amerikaneren av med mesteparten av pengene mens tyskeren prøvde ny dress. Slik kunne han fortsette å gå på barer og bordeller. Til slutt tilsto han i påseilet tilstand overfor en gammel kompis, som i sin tur informerte FBI.
5 Den mistenkte som fikk flere hemmeligheter
På veggen i Forsvarets høgskoles lokaler henger fremdeles elevbildene av hovedkurs 28 i 1982–83. Nederst – mellom to oberstløytnanter – er bildet av «ambassaderåd A. Treholt». 20. januar 1984 ble UDbyråsjefen Arne Treholt pågrepet, mistenkt for spionasje.
Allerede da han ble tatt inn på skolen, var han under mistanke for å vaere sovjetisk spion. Noen av punktene i dommen handler nettopp om hemmeligstemplede opplysninger Treholt fikk på Forsvarets høgskole. Beslutningen om å la ham gjennomføre kurset vakte derfor heftig debatt i ettertid. Argumentet for ikke å stoppe ham var at man ennå ikke hadde nok bevis, og at det ville fremstå som mistenkelig å trekke elevplassen.
6 Da presidenten snakket med russerne
10. mai i fjor tok USAs president Donald Trump imot Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Det ovale kontor. Her var det hverken etterretningen eller kontraetterretningen som begikk bommerter. USAs øverstkommanderende delte selv etterretningsinformasjon fra Syria med sin gjest: IS planla å angripe i andre land med bomber kamuflert som baerbare PC-er.
Senere kom det frem at avsløringen skal ha satt en israelsk agent i IS-territorium i livsfare. Israelsk etterretning skal ha vaert rasende.
7 Da CIA ansatte fiendens spion og swingers-entusiast
Tsjekkoslovakiske Karl Koecher var en av Sovjets mest suksessrike spioner i USA på 1960–80-tallet. Han og kona lot som om de var avhoppere fra kommunist- regimet. Etter noen år i USA klarte Koecher å skaffe seg jobb som tolk og analytiker med høy sikkerhetsklarering i CIA.
Flere forhold ved Koechers liv ville man kanskje tro skulle ført til naermere undersøkelser. Han fremsto blant som en uvanlig hissig antikommunist og løy ofte om religiøs tilhørighet. «Den kanskje mest uvanlige opptredenen for en muldvarp som vil vaere i skjul, var likevel Koechers hang til swingers-virksomhet», skrev forfatteren av boken Spy vs. Spy. Stalking Soviet Spies in America, Washington Post-reporter Ronald Kessler, da han møtte eksspionen i Praha i 1988. Koecher-paret var nemlig svaert aktive med partnerbytte og deltok jevnlig på sexorgier i New York-området – uten at noen stilte spørsmål ved sikkerheten.
Men også russerne begikk en kjempetabbe med sin stjernespion. I 1976 mente KGBs sjef for kontraspionasje at Koecher var dobbeltagent. Han fikk ordre om å slutte i CIA eller bli drept. Først flere år senere, da den aktuelle sjefen ble degradert, ble Koecher aktivert som spion igjen.