Dette skulle vaere hans største På dagen 10 år etter marerittet

I kveld avgjøres det på Stadio Olimpico: Klarer Liverpool å holde på 5–2-ledelsen fra den første Champions League-semifinalen på Anfield? Eller skal Roma utrette et nytt mirakel og hylles som helter på Curva Sud?

Roma-kapteinen og supporterfavoritten Agostini Di Bartolomei opplevde det 30. mai 1984.

I 55 sekunder hadde klubbikonet den ene hånden på trofeet i Serievinner-cupfinalen (dagens Champions League) mot Liverpool på Stadio Olimpico.

Bartolomei scoret på Romas første forsøk i straffesparkkonkurransen. Men så raknet alt. For Roma. For supporterne på Curva Sud, tribunedelen i søndre sving.

Finaletapet for Liverpool ble en traume for den rødgule delen av Roma. Men ingen tok det hardere enn Di Bartolomei.

Han klarte aldri å komme seg.

På dagen 10 år etter marerittet på Stadio Olimpico tok han sitt eget liv.

Stadio Olimpico 30. mai 1984: Glidelåsen i kaptein Graeme Souness’ overtrekksjakke er åpen, gladiatoren på Liverpools midtbane kan knapt vente på å få spille finalen.

Liverpool er verdens beste fotballag på denne tiden.

Roma er Italias beste, men dette er deres første finale i den gjeveste av Europa-cupen.

Souness håndhilser på Romas kaptein Di Bartolomei. Han er innbitt og stille. Bartolomei, omtalt som den beste italienske spiller uten landskamper, liker ikke å snakke. Fordi det kan vaere en sjanse for at det er noen som ikke er interessert i å lytte til hva han har å si.

Roma-kaptein vil spille, vinne og bli ferdig.

Kapteinene bytter vimpler, men det er knapt mulig å se folkehavet på tribunen. Stadion er røyklagt i gult, rødt og oransje.

Men Di Bartolomei kan høre Curva Sud synge:

«OOOO AGOSTINO ... AGO AGO AGOSTINO GOL ...».

Kapteinen som er født og oppvokst i arbeiderklassebydelen Tor Marancia, drøye 12 kilometer fra Stadio Olimpico, har spilt for AS Roma helt siden guttedagene. Dette er hans sesong nummer 12 på A-laget.

Han er supporterne på Curva Suds utsending på banen. Spilleren i trøye 10 er en av deres egne. Han er deres Il Capitano.

– «Ago» skal løfte trofeet, synger Curva Sud.

Drama på straffespark

Det er denne sjansen Di Bartolomei har drømt om, jobbet og slitt for, hele livet: Å kunne løfte den gjeveste pokalen i sin hjemby.

Kampen ender 1–1, straffesparkkonkur- ranse må til for å kåre en vinner.

Steve Nicol bommer på Liverpools første forsøk. Di Bartolomei scorer og Roma leder for først gang finalen.

I 55 sekunder får Di Bartolomei kjenne på følelsen av å lede en finale i Serievinnercupen.

Liverpool utligner, Bruno Conto og Fabiano Graziani bommer. Roma tapte finaledramaet på eget gress.

Og Agostini Di Bartolomei ble aldri seg selv igjen.

Han var elsket av supporterne og folket.

Men klubbledelsen i Roma ønsket endringer. Svenske Sven-Göran Eriksson skulle ta over måneden etter og laget skulle fornyes.

Di Bartolomei fikk beskjed om at han ikke var med i fremtidsplanene. Han ble gitt bort til Milan uten at det ble krevd en krone i overgangssum.

Fotballkarrièren gikk nedover. Han spilte sin siste kamp for Salernitana i 1990. Men det var ingen som brydde seg om at Il Capitano la opp. Italia kokte i stedet over av VMfeber i ukene og månedene før mesterskapet på hjemmebane.

Han ble ikke tilbudt noen fotballjobber. Samtidig slet han med depresjon og økonomiske problemer. Bankene nektet å gi ham lån til et idrettssenter som var under planlegging.

30. mai 1994, på dagen 10 år etter finaletapet mot Liverpool, var Di Bartolomei i familiens hus ved Castellabate i Sør-Italia.

Der endte han livet sitt.

Søvnløse netter etter finalen

– Jeg vet ikke hvor mange søvnløse netter han hadde etter finalen, men det var man-