Kringkastingsrådet trenger mer enn «fornyelse»
Kringkastingsrådets nye leder Julie Brodtkorb og nestleder Torgeir Uberg Naerland, skriver i Aftenposten fredag 27. april at «Rådet, slik det er i dag, trenger fornyelse». Det er positivt. Kronikkforfatterne sier rett ut at «kritikerne av Kringkastingsrådet anfører legitim kritikk».
Det avgjørende er at vi nå ikke bare gjør kosmetiske endringer i en ordning som har store prinsipielle svakheter.
Politikernes forlengede arm
Hovedutfordringen for Kringkastingsrådet er at det fremstår som politikernes forlengede arm. Innretningen bryter med prinsippet i Redaktørplakaten og lov om redaksjonell frihet i mediene, nemlig at medieeiere ikke skal blande seg inn i de daglige journalistiske valg og prioriteringer.
At rådet ikke har beslutningsmyndighet, betyr ikke at det er uproblematisk at et «råd», oppnevnt av eiere og generalforsamling, har sterke synspunkter på NRKs og kringkastingssjefens redaksjonelle valg.
Det ville ikke blitt akseptert i andre store mediebedrifter.
Det prinsipielle problemet ser vi i praksis, når rådet diskuterer spørsmål som åpenbart tilhørere ansvarlig redaktørs domene.
Det har vaert gjort et poeng av at det «bare» er seks påviste tilfeller av dobbeltbehandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Kringkastingsrådet. Antallet er for så vidt uinteressant. Poenget er at rådet drøfter spørsmål som er i kjernen av de valg redaktøren gjør, og som PFU i neste omgang er satt til å behandle, dersom noen er misfornøyde.
Redaksjonell uavhengighet
Dersom et råd av denne typen skal stå seg mot prinsippet om redaksjonell uavhengighet, må det forankres helt overordnet. For eksempel som en rundt formulert forpliktelse i NRK-plakaten, og så må det bli opp til NRK selv å utforme en ordning som tilfredsstiller eiernes overordnede krav, også hva gjelder åpenhet.
Slik det er på andre områder i uavhengige medier og redaksjoner.