Arbeiderpartier uten arbeidsfolk
I hele Europa sitter marginaliserte venstrepartier og stiller seg feil spørsmål.
Selvsagt flykter velgere med lav inntekt fra venstresidens partier. Funnene går frem av en ny studie fra den anerkjente økonomen Thomas Piketty. Konklusjonen er at i hele Europa bytter venstresiden ut velgere med lav utdanning og inntekt og sitter igjen med velgere med høy inntekt og enda flere studiepoeng. I land etter land har politikken gått fra å vaere et spørsmål om fattige mot rike til å handle om konkurrerende eliter. Økonomisk kapital møter kulturell kapital, og i valgår gjør de opp seg imellom.
For venstresidens partier har dette blant annet medført at det er faerre velgere igjen som stemmer på dem. Det er en kjent sak at store, tradisjonsrike sosialdemokratiske partier sliter med å holde seg relevante i dagens Europa. I land etter land tynnes det ut i rekkene og de tidligere velgerne går nye veier.
Arbeiderklassen går mot Høyre
Utviklingen er den samme i Norge. Avisa Klassekampen har tidligere gått ut med tall som viser at arbeiderklassevelgere går mot Høyre. For eksempel anså 32 prosent av Aps velgere seg som en del av arbeiderklassen i 2017 og SV kunne skilte med 19 prosent. I 1964 var andelen 64 prosent for begge partier.
Årsaken er ikke at arbeiderklassen ikke finnes, men at den ikke lenger har noe naturlig hjemsted.
I hele Europa spør venstresidens partier seg nå om hvorfor velgerne har sviktet dem. De burde heller spørre seg hvorfor de har sviktet velgerne.
Man kan for eksempel spørre seg om det er slik, at man med hånden på hjertet kan si at man har stått opp for interessene til folk som jobber hardt for lave lønninger når det virkelig røyner på.
En test kan vaere å ta en titt på hvem som representer venstresidepartiene. Eller naermere bestemt hvem som ikke gjør det. Ser man til toppen av partiene, er det naermest kjemisk renset for folk med annen bakgrunn enn studiespesialiserende retning på videregående og så en eller annen, hel eller halvferdig, universitetsgrad på toppen.
Personvalg blir aldri uviktig
Man kan selvsagt, med rette, innvende at politikk er viktigere enn personvalg, men personvalg er aldri uviktig. Det sier noe om hvordan organisasjoner prioriterer når alt settes på spissen.
Frp har brukt den siste tiden på å insistere på at de er et arbeiderparti. Det er naturligvis en påstand som burde vaere lett å tilbakevise når man ser på partiets store innsats for å gjeninnføre løsarbeid, motarbeide fagorganisering og plage folk med stadig nye avgifter. Langt enklere ville det selvsagt vaert for venstresiden hvis man inkluderte noen av dem man hevder å representere i sine egne organisasjoner.
Det kan selvsagt gi noen andre politiske prioriteringer med på kjøpet. Men det er strengt tatt også noe av poenget. Venstresiden er best når den sparker oppover.