Vil straffe ulydige land
EU-kommisjonen legger opp til å straffe land som bryter unionens demokratiske prinsipper. I går la de frem sitt forslag til neste langtidsbudsjett.
– Dette er en viktig del av EUs nye budsjettkonstruksjon, sier Jean-Claude Juncker, president i EU-kommisjonen, om den nye mekanismen han vil innføre.
Forslaget er et svar på utviklingen i Polen og Ungarn som bekymrer mange i Brussel. Saerlig Polens reformer av rettssystemet har fått varsellampene til å blinke og førte til at EU-kommisjonen i desember innledet en straffeprosess mot landet. Den kan i ytterste konsekvens frata Polen stemmeretten i EU, men fordi et slikt vedtak må ha støtte fra samtlige av EUs resterende medlemmer, er det lite sannsynlig at det vil bli gjennomført.
Enklere å få flertall
Derfor har budsjettet blitt pekt på som det beste verktøyet for å gjennomføre straffetiltak. Polen og Ungarn mottar nemlig store årlige overføringer fra de andre landene i unionen.
Den nye, foreslåtte mekanismen gjør at EU kan «suspendere, redusere eller begrense tilgangen til EU-midler» dersom et land bryter viktige rettsstatsprinsipper. Tiltakene kan gjennomføres med en vanlig flertallsbeslutning i EU.
Landene i øst ligger også an til å bli rammet av endringer i EUs pott for økonomisk utjevning mellom medlemslandene. For det første legges det opp til et generelt budsjettkutt i denne posten på syv prosent. For det andre skal måten pengene fordeles på endres. EU vil blant annet at integrering av migranter og nivået på ungdomsarbeidsledigheten skal spille en større rolle når disse midlene fordeles.
Mangedobler grensevakt
En annen betent sak for EU-landene er hullet Storbritannia etterlater seg i budsjettet etter brexit. Enkelt sagt finnes det to løsninger på det: Å gjennomføre betydelige budsjettkutt eller å øke innbetalingene fra de resterende medlemslandene vesentlig.
EU-kommisjonen foreslår flere kutt. I tillegg til reduksjonen i utjevningsmidler, legges det opp til kutt i jordbruksoverføringene, som er den største posten på EU-budsjettet. Samtidig økes en rekke poster. Mer penger settes av til forsvarssamarbeid, forskning, utvekslingsprogrammet Erasmus, digital økonomi og grensekontroll. Det foreslås for eksempel at EUs grense- og kystvakt skal økes fra 1200 til 10.000 personer.
Mange må bla opp mer
For å få budsjettet til å gå i hop ber EU-kommisjonen medlemslandene om å bla opp mer. Tidligere har EU-landene hatt en grense som sier at budsjettet ikke skal vaere større enn én prosent av EU-landenes samlede bruttonasjonalinntekt (BNI). Det gamle utgjorde 1,03 prosent. Det nye budsjettforslaget vil utgjøre 1,11 prosent av BNI.
Det totale budsjettet for perioden fra 2021 til 2027 vil ende på 1135 milliarder euro, mot 1107 milliarder i forrige budsjettperiode (målt i 2018-priser). Dermed øker EUs totale budsjett marginalt, til tross for at britene ikke lenger er med.
Kald mottagelse
IReaksjonene fra noen av EUs rikere medlemsland viser at den kommende dragkampen vil bli tøff. Budsjettet må vedtas enstemmig av alle medlemslandene i EU-rådet.
Danmarks statsminister er kritisk og skriver på Twitter at et «mindre EU må bety et mindre budsjett».
Østerrikes kansler Sebastian Kurz mener budsjettet inneholder noen positive elementer, men at det langt fra er akseptabelt.
– Vårt mål etter brexit må vaere et EU som er slankere, mer økonomisk og mer effektivt, slår han fast på Twitter.
Billig eller dyrt?
Juncker fastholder at budsjettforslaget er «overkommelig og realistisk». EU-presidenten har tidligere vist til at EU kun koster innbyggerne «en kopp kaffe om dagen».
Det nye forslaget innebaerer at EU årlig vil bruke 162 milliarder euro (ca. 1572 milliarder kroner). Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for 2018 på 1325 milliarder kr.