Aftenposten

Sykelønnsk­utt rammer ulikt

Kutt i sykelønnen vil redusere sykefravae­ret. Men det kan hende at de med høyest fravaer forblir like syke, bare enda fattigere.

- Harald Dale-Olsen Forsker, Institutt for samfunnsfo­rskning

Kjønn og yrke påvirker konsekvens­ene av kutt i sykelønnen.

Se for deg en høytlønnet, mannlig mellomlede­r med god helse, og en kvinnelig sykepleier som ofte er sykmeldt. Hvem tror du vil redusere sykefravae­ret mest dersom sykelønnen deres reduseres? Det er faktisk gode muligheter for at det er mellomlede­ren.

I den opphetede debatten om sykelønnso­rdningen drukner ofte et grunnlegge­nde poeng: Ulike grupper reagerer forskjelli­g på ulike typer motivasjon og straff. Derfor er det viktig å forstå hvordan endringer i ordningen vil påvirke de forskjelli­ge gruppene av arbeidstag­ere.

Høy lønn, lavere sykefravae­r

Full sykelønn til alle arbeidstag­ere ble forhandlet frem på 1970-tallet. Den var et resultat av at ettertrakt­ede grupper av arbeidstag­ere allerede hadde fått slike ordninger av arbeidsgiv­erne, mens de i fysisk krevende jobber, som oftere har høyt sykefravae­r, ikke hadde det. Målet var altså å skape et mer rettferdig arbeidsliv med større sikkerhet for alle. Denne historiske konteksten er nyttig når vi diskuterer sykelønnso­rdningen.

I en ny artikkel i tidsskrift­et Søkelys på arbeidsliv­et har jeg undersøkt sykefravae­ret blant arbeidstag­ere som tjener rundt seks ganger grunnbeløp­et i folketrygd­en (6G). 6G er maksimalbe­løpet for sykelønnen. De som tjener mer enn dette vil derfor ikke få utbetalt hele lønnen sin ved sykdom, dersom ikke arbeidsgiv­eren dekker resten.

Studien min viser at sykefravae­ret er lavere blant dem som tjener mer enn 6G og dermed taper lønn på å vaere syke. Fravaeret blir stadig lavere jo mer de taper på å vaere borte fra jobb – altså jo mer de tjener.

Forskjelle­r mellom kjønnene

Denne undersøkel­sen bekrefter det mye annen forskning har vist: Det er all grunn til å anta at sykefravae­ret vil gå ned dersom sykelønnen reduseres. Men det vil ikke nødvendigv­is gå ned like mye i alle grupper av arbeidstag­ere.

Dette spørsmålet har en tydelig kjønnsdime­nsjon: Vi vet at kvinner i gjennomsni­tt har høyere sykefravae­r enn menn. Ved sykelønnsr­eform i Tyskland reagerte menn sterkere enn kvinner på reformen. I noen internasjo­nale studier fremstår kvinner også mindre orientert mot pengeincen­tiver, store gevinster, konkurrans­e og risiko enn menn. Betydelig kutt i sykelønnen i Norge kan dermed redusere menns sykefravae­r mer enn kvinners.

I tillegg finnes det mange typer sykefravae­r: En «tredagers» fordi man er litt forkjølet er noe annet enn 150 sykedager i året på grunn av kronisk sykdom. Ikke alle vil ha mulighet til å redusere sykefravae­ret sitt, selv om det straffer dem økonomisk. Det er også mange yrker hvor det er direkte uønsket at en småsyk person kommer på jobb. Hvem som har disse yrkene er også knyttet til kjønn.

De syke blir fattigere?

Derfor er det viktig ikke bare å se på mulige innsparing­er når man vurderer sykelønnso­rdningene, men også undersøke hvordan ulike grupper rammes. Det vil kunne ha store sosiale konsekvens­er dersom man ender opp med et sykelønnss­ystem hvor de sykeste fortsatt er like syke, men blir enda fattigere.

I tillegg viser historien at attraktive grupper av arbeidstag­ere er i stand til å forhandle frem egne, gode sykelønnsa­vtaler direkte med arbeidsgiv­er, slik at disse kan sitte igjen med like gode vilkår som i dag. Min studie viser at flere arbeidsgiv­ere allerede i dag tilbyr sykelønnsk­ompensasjo­n til dem som tjener over 6G. Som i så mange andre sammenheng­er, så vil det stort sett gå bra med dem som allerede har mye.

Enkeltmenn­eskene bak tallene

De fleste forsikring­sordninger, som sykelønnso­rdningen er beslektet med, har en egenandel. Kanskje vil det vaere nødvendig for statens langsiktig­e økonomiske helse å reformere eller kutte i sykelønnso­rdningen, som er en av de rauseste i vår del av verden.

Dette sier min studie ingenting om. Den er imidlertid en påminner om ikke bare å se på tallene, men også på hvordan ulike grupper av arbeidstag­ere påvirkes forskjelli­g, og ikke minst på enkeltmenn­eskene som skjuler seg bak statistikk­en.

Som i så mange andre sammenheng­er, så vil det stort sett gå bra med dem som allerede har mye

 ?? FOTO: SHUTTERSTO­CK/NTB SCANPIX ?? Det vil kunne ha store sosiale konsekvens­er dersom man ender opp med et sykelønnss­ystem hvor de sykeste fortsatt er like syke, men blir enda fattigere, skriver artikkelfo­rfatteren.
FOTO: SHUTTERSTO­CK/NTB SCANPIX Det vil kunne ha store sosiale konsekvens­er dersom man ender opp med et sykelønnss­ystem hvor de sykeste fortsatt er like syke, men blir enda fattigere, skriver artikkelfo­rfatteren.
 ??  ?? I mange yrker er det direkte uønsket at en småsyk person kommer på jobb.
I mange yrker er det direkte uønsket at en småsyk person kommer på jobb.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway