Har du ingen tillit til oss rektorer, skolebyråd?
Skolebyråd Inga Marte Thorkildsens negative uttalelser om Oslo-skolen og uttrykk for manglende tillit til oss skoleledere i Oslo, er uakseptable.
Etter Debatten på NRK i forrige uke, der Malkenes-saken, ytringsklima og rapportering av krenkelser i Oslo-skolen ble diskutert, er vi flere ledere i Oslo-skolen som er sjokkert over bildet skolebyråd Inga Marte Thorkildsen tillot seg å tegne av sin egen etat. Mange av oss opplevde faktisk å bli regelrett falt i ryggen.
En av Skolelederforbundets kjernesaker er å jobbe for profesjonelle og støttende skoleeiere. I denne saken har vi dessverre fått bekreftet den virkeligheten som medlemmer landet rundt rapporterer om: Dårlig lederskap fra skoleeiernivå er dessverre utbredt. Det er likevel sjelden kost å bevitne så grov mistillit som skolebyråden i Oslo viste oss forrige uke. Her er et par av de uttalelsene fra byråden som vi saerlig reagerer på:
Påstand 1:
«Oslo-skolen har hatt et system i mange år hvor det er risikabelt å snakke negativt om egen skole.»
Dette er en gammel, udokumentert påstand som har fått utvikle seg til en vedtatt sannhet. Vi mener at en byråd bør holde seg for god til å komme med slike beskyldninger, fri for forbehold, mot en etat hun leder. Retorikken skolebyråden bruker, minner mest om skyts fra en opposisjonspolitiker som tjener på å tegne et polariserende bilde av Oslo-skolen og mindre om ansvarlige utsagn fra en byråd.
Påstand 2:
«Prosessen etterpå (i Malkenes-saken) har vaert veldig uheldig»
Slik saken fremstår, har rektor fulgt instruksene fra lovgiver om å starte en saksbehandling og foreta undersøkelser etter å ha fått meldinger fra elever som opplever seg krenket. At skolebyråden ikke gir eksplisitt støtte til dette er skuffende. Thorkildsen kunne gjerne sagt at den innskjerpede mobbelovgivningen i denne saken fikk uheldige følger som rammet ytringsfriheten. Skolelederforbundet påberoper seg ikke å kjenne alle detaljene, og kan derfor ikke uttale oss om alle sider ved saksbehandlingen på Ulsrud. Det vi imidlertid hadde en klar forventning om, var at skolebyråden gjorde det klokkeklart at rektor hadde gjort sin plikt ved å innlede undersøkelser i saken i henhold til lovverket. En slik
klargjøring kom skolebyråden aldri med.
Tillitskontrakt
Studier viser at dersom skoleeier skaper et gjensidig bånd av tillit mellom seg selv og skolelederne, vil dette slå positivt ut på den enkelte skole. Et slikt bånd innebaerer at rektorene skal kunne forvente at skoleeier har positive hensikter og et ønske om å bistå rektorene i arbeidet med å nå felles mål. Den sterkeste part i denne relasjonen, skoleeier, må signalisere i ord og handling at hun trenger rektorene for å lykkes. En rektor bør altså kunne forvente at skoleeier tar ansvar for å utvikle sine rektorer i et klima kjennetegnet av mestring og støtte. Hvis skolebyråden mener at vi ikke gjør jobben vår på en ordentlig måte, bør hun ta det opp med oss på ryddig vis. Å mistenkeliggjøre våre hensikter på NRK i beste sendetid, i en sak hvor rektor øyensynlig har gjort jobben sin, er å forsure samarbeidsklimaet. Etter å ha sett Debatten om igjen flere ganger, har vi til gode å finne en eneste positiv uttalelse fra vår egen byråd om Osloskolen. Det er sørgelig, og egentlig et klart brudd på den omtalte tillitskontrakten som bør eksistere mellom skoleeier og oss skoleledere.
• Vår første forventning for fremtiden er klar: Skoleeier må støtte oss når vi forvalter regelverket i tråd med politiske føringer.
• Vår andre forventning er også klar: Byråden må legge dokumentert kunnskap til grunn for sin kritikk av egen etat. Alt annet er dårlig og demotiverende eierskap.
Avslutningsvis utfordrer vi byråden til å gi oss et konkret svar på følgende spørsmål som nager etter Debatten: Mangler vi skoleledere i Oslo din tillit til at vi jobber for elevenes beste?