Akademisk samarbeid fører til utvikling

I Aftenposten stiller både forsker Elisabeth Eide og kommentator Therese Sollien spørsmål ved hvorfor norsk akademia skal samarbeide med Kina. Uten at det sies eksplisitt, kan det virke som om begge to mener at vi ikke bør samarbeide. Det er jeg fundamentalt uenig i.

Jeg skal gi to eksempler på hvorfor akademisk samarbeid er viktig, også når de kulturelle og politiske forskjellene er store.

I mer enn 20 år har Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Juridisk fakultet, UiO, samarbeidet med kinesiske universiteter om utdanning og forskning i menneskerettigheter. Da dette samarbeidet startet, ble det ikke undervist i menneskerettigheter ved kinesiske universiteter.

I dag tilbyr mer enn 70 kinesiske universiteter utdanning i internasjonal menneskerettighetsjus, og mer enn 600 kinesiske universitetslaerere har fått opplaering.

I mange år har også barnehageforskere ved Høgskulen på Vestlandet samarbeidet tett med kinesiske miljøer. Deres kinesiske kolleger ønsker å laere mer om hvordan norske barnehager jobber med likestilling, likhet og demokrati.

Vi skal ikke vaere naive i vårt samarbeid med andre land. Norske interesser ligger fast. Men i motsetning til Eide og Sollien, er jeg overbevist om at norske forskere er viktige ambassadører for våre verdier.

Det er i akademia som i politikken: Dialog og samarbeid på tvers av landegrenser er det bringer verden fremover. Det er et stort engasjement på Facebook om innvandring og alle problemer dette skaper. Veldig mange gode og sannferdige innlegg. Det koker av og til, og noen går litt for langt med skjellsord.

La oss holde oss for gode til det. Det norske språk dekker godt en god, skriftlig uttrykksmåte. Det som er veldig synd er at majoriteten av oss ser og ønsker å løse disse problemer på en god og baerekraftig måte for Norge, men politikere og mediene hører ikke på oss. Men det gjør majoriteten Norges befolkning som ønsker for at vi fortsatt skal ha et trygt og godt land å bo i. Tenk på hvordan våre barn og barnebarn vil få det i fremtiden hvis vi ikke løser problemene omgående. Det er mange enkle grep vi kan gjøre allerede i dag. Likevel, politikerne vil og tør ikke. De står på talerstoler og i mediene og sier så fint at de vil lytte til folket, men er det noe de ikke gjør er det nettopp det.

Festtaler kan vi alle holde. Demonstrasjonstog og oppmøte foran Stortinget har jeg ikke noe tro på, men noe må vi gjøre/kreve for at politikerne må høre på oss og handle der etter. Det er jo vi som har valgt/ansatt dem, skaffet dem godt lønnet arbeid.