Jeg er russ, men ingen drittsekk
Jeg er av typen russ som opererer etter fortidens idealer.
Sett utenfra er russetiden blitt symbolet på lovløse ungdommer som er kronisk beruset og ribbet for medmenneskelig respekt og empati. Vi voldtar de vi kommer over til fordel for en russeknute, kjører beruset og synger til russelåter med vulgaere tekster. Dette er stereotypien folk møter meg med når jeg vandrer nedover gaten iført min røde russedress.
Dette anses som verdiene jeg representerer, men som jeg ikke kan stå for.
Har vi glemt hva som egentlig ligger til grunn for russefeiringen?
Nyansene glemmes
Siden russetiden for alvor ble etablert i Norge, har avvikende adferd og normbryting stått sentralt. Det er sant at knutene og adferden virker mer radikal og brutal i dag. Samtidig gir det et uriktig bilde av russens mangfold. Stereotypier stemmer sjelden med flertallet. Likevel utvaskes nyansene av drittunger som kommer på forsiden av avisen.
Å bryte normer kan vaere så mangt, og det er et stort sprik mellom å gå med brød som sko en hel skoledag, og å ha sex med 10 forskjellige personer. Av årets 100 russeknuter er det faktisk kun rundt 20 av dem som er direkte relatert til sex eller alkohol.
Jeg er russ for å markere avslutningen på 13 års skolegang. Ikke for å drikke meg full, bryte regler og ha sex. Jeg er ikke en del av den russen som dominerer mediebildet. Jeg er av typen russ som opererer etter fortidens idealer. De som hadde russeknuter som gikk ut på å se soloppgangen, spise piknik i rundkjøringen eller å lage frokost til laereren.
Velger å avstå
Russekulturen som i dag kommer til uttrykk, er ikke nødvendigvis den russen jeg kjenner. Mine medruss har både selvkontroll, medmenneskelig respekt og anstendighet. Men for mange er dette et virkelighetsfjernt bilde av russ. Enkelte avgangselever velger å avstå fra å vaere russ på grunn av denne stigmatiseringen. Det er direkte trist å se at en gledelig feiring anses som et uspiselig fenomen som folk ikke vil forbindes med.
En gang i tiden brakte den røde luen med seg gode, stolte assosiasjoner om gjennomføringsevne og frihet. Det var et seirende utrop etter 13 år med prøvelser i skolesammenheng.
Det virker som om folk har glemt av de gode verdiene som fortsatt er å finne i russens hjerter. Jeg kan bare be om at Norge evner se gjennom svartmalingen, om at vi kan finne tilbake til det russen egentlig symboliserer. Det er den russefeiringen jeg vil representere.