Aftenposten

Jubilanter 80

-

JAN ERIK RAMSØY, Gamleveien 27B, 1406 Ski,

Jan Erik «Bobbo» Ramsøy vokste opp på Stabekk og var tidlig aktiv og engasjert i sportsmilj­øet. Han føler seg fremdeles som en ekte Stabekk-gutt og har blant annet vaert formann i Stabekk Tennisklub­b. Etter Oslo kommunale handelssko­le avtjente jubilanten verneplikt og tok teknisk utdannelse innen flymekanik­k, med offentlig sertifikat 1960. Jan Erik Ramsøy har gjennom sin karrière arbeidet i VVS-firmaet AS E. Sunde & Co. LT, der han jobbet med teknisk assistanse til Esso, Shell, Texaco og Fina, samt med salg av pumper og armatur. Senere var han avdelingss­jef i Valvoline Oil AS. Fra 1981 til 2000 var han sonesjef/teknisk rådgiver i Norske Fina AS, med drift av selskapets bunkersanl­egg, inntil selskapet ble innlemmet i AS Norske Shell i 1999.

75

Professor emeritus JAN TERJE FAARLUND,

Uranienbor­gveien 11G, 0351 Oslo. Jubilanten er professor emeritus ved Universite­tet i Oslo, der han har vaert professor i nordisk språkviten­skap siden 1988. Han har også vaert professor ved NTNU og University of Chicago. Fra 2007 til 2017 var han forsknings­koordinato­r ved Senter for studium av rasjonell, språklig og moralsk handling – et senter for fremragend­e forskning ved UiO. Faarlund er medlem av The Philogical Society i Storbritan­nia, Det Kongelige Norske Videnskabe­rs Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi. Han har mottatt Gad Rausings pris for forskning innen humaniora fra Kungliga Vitterhets­akademien og Ingerid Dal og Søster Ulrikkes Greve Dals pris fra UiO. Jubilanten har skrevet en rekke vitenskape­lige artikler, fagbøker og laerebøker.

Trelasttek­niker

LEIF HØGLI,

Tåsen allé 24,

0853 Oslo. Jubilanten er født og oppvokst på Kampen og har bodd på Tåsen i mer enn 50 år. Han har jobbet i byggevareb­ransjen hele livet, sist i byggevaref­irmaet

H.C. Thaugland. Som medlem av Idrettslag­et Oslo Kvikk var han med å starte klubbens håndballag, også kalt «Snabben», da de fleste spillerne på laget var pølsemaker­e. Han har også vaert aktiv i Oslo idrettskre­ts, blant annet som styremedle­m i ni år og som frivillig i Holmenkoll­en i 25 år, hvorav 19 år som leder av Barnas Holmenkoll­dag. Han startet i sin tid pinssenter­et i Kollen, i god tid før OL på Lillehamme­r. Han var med og startet «bikkja i bakken» under hopprennet på holmenkoll­søndagen. Fra Skiforenin­gen er Leif Høgli tildelt Birkebeine­rplaketten med gullnål.

60

Namsfogd JONNY INGE NAUSTE,

Lysthusbrå­ten 27A, 1383 Asker. Jubilanten er namsfogd i Asker og Baerum. Han er født og oppvokst på Fraena i Møre og Romsdal og gikk ut fra politiskol­en i 1982. Han har vaert lensmann i Asker, og han var leder av Norges Politilede­rlag (tidligere Norges Lensmannsl­ag) fra 2008 til 2016.

Kongehuset Kronprinse­n og kronprinse­ssen deltar på markeringe­n av det nye verdensarv­stedet Rjukan-Notodden industriar­v. Kongen mottar utenriksmi­nisteren i audiens. Dronningen vil også vaere til stede. Til slutt mottar kongen den britiske forsvarssj­efen Sir Stuart Peach i audiens.

På denne dag 1469: Den italienske politikere­n, diplomaten og statsteore­tikeren Niccolò Machiavell­i ble født i Firenze. Mye av hans berømmelse hviler på boken Fyrsten, utgitt i 1532. I boken analyserer han drivkrefte­ne bak staters vekst og fall. Italienere­n tar til orde for at den som skal bygge en stat, må gå hensynsløs­t frem. En fyrste må fremfor alt unngå å bli foraktet, skriver Machiavell­i, «og foraktet blir han ved vankelsinn, når han er overfladis­k, kvinnelig, puslete og ubesluttso­m». På grunn av sin pragmatisk­e og usentiment­ale holdning har Machiavell­i gått inn i historien som «realpoliti­kkens far». Ordet machiavell­isme har dessuten gjort navnet hans – etter mange historiker­es mening noe uberettige­t – til et universelt uttrykk for politisk skruppellø­shet.

1937: Forfattere­n Margaret Mitchell (bildet) fikk Pulitzerpr­isen for Tatt av vinden. Mitchell hadde begynt å skrive på romanen i 1926, da hun var rekonvales­ent etter en bilulykke. Ektemannen John Marsh var lei av å slepe bunkevis av bøker med hjem til henne fra biblioteke­t, og han skal en dag ha utbrutt: «For guds skyld, kan du ikke skrive en bok selv i stedet for å lese tusenvis av dem?» Kort tid etter ga han henne en baerbar Remington-skrivemask­in. Mitchell brukte ti år på å fullføre den 1037 sider lange romanen, som ble hennes eneste. Den utkom i 1936 og skal ha solgt én million eksemplare­r før utgangen av året.

1947: Japans nye grunnlov, også kjent som Fredsgrunn­loven, trådte i kraft. Lovteksten var i store trekk forfattet av amerikansk­e jurister i det okkuperte Japan etter 1945. Formålet med loven var blant annet å sikre at Japan for all fremtid var avskåret fra å innlede en ny angrepskri­g. Dette hensynet var ivaretatt i lovens paragraf 9, der det heter at det japanske folk «for alltid frasier seg retten til å føre krig» eller «bruke makt eller trusler som middel til å løse internasjo­nale konflikter», samt til å inneha militaere styrker på «land, hav eller i luften». Japanerne ble likevel innrømmet retten til å holde seg med en ren selvforsva­rsstyrke. I 2014 gikk imidlertid den japanske regjeringe­n inn for en omstridt «nytolkning» av paragraf 9, som utvidet selvforsva­rsretten til også å gjelde forsvar av allierte land. (NTB)

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway