Hedret med journalistpris
Aftenposten veteran Per Egil Hegge og avistegner Finn Graff ble i går kveld tildelt Den store journalistprisen for 2018.
49 år etter at han vant den sist, får Aftenposten-veteran Per Egil Hegge Den store journalistprisen for sitt arbeid med språkrøkting i norsk offentlighet.
– Dette hadde jeg ikke forestilt meg. Jeg har vaert pensjonist i 13 år, så det begynner å bli litt sent, sier Per Egil Hegge (78).
– Antyder du at du burde fått Den store journalistprisen tidligere?
– Jeg har fått den tidligere, for 49 år siden, da den het Narvesenprisen. Da fikk jeg den for mine reportasjer og kommentarer fra Tsjekkoslovakia. I forbindelse med 50-årsdagen for opprettelsen av landet var jeg der for å lage en artikkel til A-magasinet. Tilfeldigvis kom invasjonen av landet akkurat da, sier Hegge.
Han har mange journalistiske meritter bak seg, men det er ikke for lang og tro tjeneste i pressen at Hegge i går ble hedret med Den store journalistprisen. Den tidligere journalisten, korrespondenten og redaktøren får prisen for Aftenposten-spalten «Språket vårt», og for sitt arbeid med språkrøkt i norsk offentlighet.
– Ingen har betydd mer for språkrøkt
Hegge deler Den store journalistprisen 2017 med Dagbladets avistegner Finn Graff (79). Prisen deles ut av Norsk Presseforbund. Juryen ledes av Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle.
Stanghelle sier det ikke noen i norsk presse som har betydd mer for norsk språkrøkt enn Hegge.
– Hans prosjekt har hele tiden vaert kampen for et tydeligere og bedre språk, spekkfull av opparbeidet kunnskap, historie, polemikk og referanser. Dette er metoden, selv når han formidler sin språkkunnskap og bedriver sin språkrøkt i det vesle spalteformatet, sier Stanghelle
Om utdelingen av prisen til Graff sier jurylederen dette:
– Finn er av disse få utvalgte som ser så skarpt og så klart at han får også oss andre til å oppdag nye
sider ved en sak, en person eller maktens institusjoner. Han er treffsikker og nådeløs. Han gir oss alternative tolkninger, nye utfordringer og varme portretter. Han skaper begeistring og ubehag, glede og irritasjon.
Har levert 5114 språkspalter
Hegges spalte sto på trykk i Aftenposten hver eneste dag fra januar 2004 til januar 2018. Totalt leverte han 5114 språkspalter i løpet av de 14 årene. Hegge sier han ikke har savnet arbeidet etter at han la rødpennen på hyllen like etter nyttår.
– Nei, jeg hadde spekulert en stund på om det ikke var på tide å avvikle den. Jeg fikk noen litt dårlige nyheter av legene i november og desember, og tenkte da at jeg bør konsentrere meg om andre ting. En pris nå synes jeg blir litt i overkant. Jeg fleiper med at det må vaere et initiativ fra eldrehjemmet, sier Hegge.
– Litt moro er det vel likevel? – Jo da, det er stas. Jeg er forfengelig nok til å synes det. Ellers er det hyggelig å dele prisen med Finn Graff, som har holdt på i noen år, og som det virkelig er format over.
Satt på plass statsråder – og ble takket
Hver dag i 14 år fikk Hegge 30–50 tilbakemeldinger på spalten sin, litt avhengig av vaeret. Alle fikk svar.
– Jeg har egentlig fått lite klager fra folk jeg har hengt ut, men jeg husker spesielt en professor i informatikk som reagerte. Han fikk beskjed om at han måtte regne med å bli hengt ut når han skrev så klønete. Ellers har alt fra statsråder til professorer takket meg og lovet bot og bedring. Det er morsomt, sier Hegge.
– Hvorfor engasjerer språk så mye?
– Fordi det er en del av personligheten. Språket er veldig naert knyttet til en persons egenart og sjelsliv. Du ser det når folk blir sinte eller engasjerte. Da skifter de til sin egen barndomsdialekt, og omgivelsene skjønner at nå er det alvor, sier Hegge.
– Alt var ikke bedre før
– Det er jo en journalistpris du får. Hvordan synes du det står til med journaliststandens språkferdigheter?
– Det er en myte at alt var bedre før. I forbindelse med en bok jeg skrev, måtte jeg lese gamle aviser fra 1800- og tidlig 1900-tallet. Der sto det mye rart. Så ble det vel enda flere feil da noen fant ut at det ikke lenger var nødvendig med korrekturlesere. Det fordrer at journalistene både ser sine egne feil, og at de kan norsk under tidspress.
De sliter med begge deler, mener Hegge.
Forstår at folk gjør feil
Selv Tolstoj og Dostojevskij surrer med navnene på sine egne karakterer, så det er ikke noe skammelig ved å begå en og annen feil, mener Hegge.
– Hva sliter vi mest med?
– Ikke bare journalister, men også fremtredende skribenter og politikere, sliter med helt elementaere ting som forskjellen på overfor og ovenfor, unnselig og uanselig, ut over og utover eller alt for og altfor. Sånne ting er faktisk litt vanskelig å holde styr på, innrømmer Hegge.
I går kveld befant han seg i Bergen, der Den store journalistprisen deles ut i forbindelse med Nordiske Mediedager. I forkant av utdelingen så presseveteranen for seg en rolig feiring.
– På grunn av medisineringen kan jeg ikke drikke noe annet enn vann, og det har jo ikke journalister vondt av. I mitt naermiljø er jeg uansett kjent som en relativt effektiv festbrems, sier Hegge.
Det er en myte at alt var bedre før. I forbindelse med en bok jeg skrev, måtte jeg lese gamle aviser fra 1800- og tidlig 1900-tallet. Der sto det mye rart.
q
Per Egil Hegge