Fem dårlige ting:
1. FÅ BOLIGER I SENTRUM
Rundt 700 menneskene bor i Kvadraturen i dag.
Det er for få til å gjøre dette til et hyggelig sted på kveldstid.
Det merkes i det øyeblikket man beveger fra Karl Johan og utover i Kvadraturen, forbi Prinsens gate. Da er det dørgende stille. Det er ikke så rart. Kvadraturen etter klokken 17 er et annet sted. Her praktiseres lyssky handel med stoffer og kropper, og kun noen få restauranter henvender seg til folk flest.
Vi trenger flere boliger i kvadraturen, og ikke minst må Vippetangen bygges ut slik at Kvadraturen blir liggende mellom to tyngdepunkter.
2. MAGIEN VASKES UT PÅ GRØNLAND
Grønland er Oslos mest varierte og interessant strøk.
Er på vei til å bli innhentet av den nye polerte tiden, der alt er tilpasset en kjøpesterk målgruppe.
Det er bra at strøk blir trygge og vennlige, men trist når de blir overtatt av de streiteste blant oss. Det finnes en egen aura på Grønland, en spontan miks av innvandring, hvit arbeiderklasse, fattige studenter, billig mat, billig øl, moden mango, og butikkene som annonserer med «Your beauty, our duty» og «Alt i gull, gaver og parabol». Snart er alt dette historie. Hvem kjenner ikke på smerten over det?
3. SYSTEMATISERT KJEDSOMHET
Sentrum har landets høyeste leiepriser for 1.-etasjer.
Det gjør at alle de store kjedene kommer inn.
Dette gjør at for eksempel Karl Johan er et sjelløst sted. Det er i og for seg greit, alle gater kan ikke vaere like gøyale og interes sante, men at Karl Johan ikke blir noe annet enn en oppramsing av kjente merkevarer, får en til å lengte etter Grønlandsleiret.
4. STORMAGASINENES LANGSOMME DØD
Steen & Strøm var tidligere byens mest interessante kommersielle sted.
I dag er stedet et helt vanlig kjøpesenter, bortsett fra at folket ser ut til å ha sviktet.
Tidligere kom det nye først her. De hadde varer man ikke kunne få noen andre steder, og her var det fullt av folk.
Kaffebaren på Steen & Strøm åpnet i 1959 og holdt det gående i nesten to tiår. Det var det første stedet i Norge som hadde espressomaskin. Glasmagasinet var hakket slappere, men fortsatt et sted med aura av den store verden.
I herreavdelingen i 4. etasje er det i dag stort sett flere ansatte enn kunder. Kjelleren er et lite unntak i en stadig tristere fortelling. Den har fått nytt liv og syder av mat og mennesker.
Glasmagasinet er blitt så folketomt at det bare er å vente på nytt konsept. At du nå kan kjøpe mobiltelefoner, også der, sier det meste. Tiden har løpt fra stormagasinene. De bar i seg noe som forsvant et sted på veien. Det er bare spørsmål om tid før alt over 1. etasje i stormagasinene blir kontorer eller boliger.
5. DOP OG SLIKT
Byens sentrum er fullt av omsetning av ulovlige substanser.
Det gjør den mindre tilgjengelig for mange av innbyggerne.
Men først og fremst er det utrolig trist for dem som lever et liv som rusavhengige. Man kan sparke dem rundt, men grunnleggende sett løses ingenting. Den som klarer å komme opp med en løsning på hvordan vi både kan behandle rusbrukere anstendig, og samtidig sikre en åpen og trygg by, må få en gate oppkalt etter seg.