Gi oss fleire og kunnskapsrike norsklaerarar

I norsklektor Leonard Ibsens utfall mot nynorsk sidemål 27. april skyv han minoritetsspråklege elevar framfor seg i argumentasjonen og seier at saerleg dei strevar med den nynorske grammatikken. Men har lektor Ibsen tenkt på at elevar som kan andre språk enn norsk, allereie har mykje – medviten og umedviten – kunnskap om språk og språkstrukturar?

Det ligg ei latent forakt for verdien av språkkunnskap gjennom heile teksten til norsklektor Ibsen. Han vil via tida med nynorskundervisning til den nynorske litteraturen framfor det nynorske språket. Kva med å utnytta litteraturen som ein inngang til å også fortelja om språkstrukturar? Og kva med å bruka nynorsk meir i andre delar av norskfaget for å gi elevane den treninga dei treng for å bli gode?

Det er ein skrikande mangel på norsklaerarar i den norske skulen, og med eit års studium i norsk/nordisk, er ein naerast garantert jobb. Samtidig er det godt dokumentert at di faerre studiepoeng i faget ein norsklaerar har, di meir negative er haldningane til nynorsk. Fleire burde ta lengre norskfagleg utdanning: Det fortener elevane – og landet! I Aftenposten 3. mai gjør Kåre Lilleholt seg noen viktige refleksjoner rundt Schibsted og personvern.

Schibsted bruker data for å kunne tilby våre brukere de beste digitale tjenestene, for å tilpasse innhold basert på det brukergrupper har lest tidligere og for å vise relevante lokale nyheter eller vaermeldingen naer deg.

Akkurat på samme måte som vi er vant til å få anbefalinger basert på data fra tjenester som Netflix og Spotify. Data er også viktig for å levere relevante annonser.

Det er kun Schibsted og du som bruker som har tilgang til data fra din profil og om hva du har lest. Vi bruker dataene til å lage såkalte aggregerte grupper av brukere. Et eksempel på en slik gruppe kan vaere «friluftsinteresserte menn over 50 år i Oslo-området». Annonsører får ikke tilgang til data om for eksempel Kåre Lilleholt og hans preferanser.

Schibsted sitter ikke på en arkivert journal med data for hver enkelt bruker, slik for eksempel fastlegen gjør. Skal vi sammenstille all data som kan knyttes til én person, er det et omfattende arbeid.

Vi har store mengder data. Det er vårt viktigste ansvar å sørge for at du får god verdi tilbake for dataene du deler med oss. Utover våren vil det skje store endringer i kommunikasjonen vår rundt bruk av data takket vaere GDPR. Og ikke minst ruller vi ut mye bedre kontrollmuligheter, slik at Lilleholt og andre skal vite at vi behandler data på en sikker, brukervennlig og ansvarlig måte. I Aftenposten 23. april bruker YSøkonom Helle Stensbak nok en gang spalteplass på å angripe EØS-tilsynet ESA. Og nok en gang blir det feil.

ESA definerer økonomisk virksomhet feilaktig, hevder Stensbak. Hun synes å mene at norske offentlige helsetjenester etter ESAs oppfatning skal drives på like vilkår med privat virksomhet. Det stemmer ikke.

Statsstøtterettslig er det helt i orden å løfte helse og utdanning ut av markedet og gi dette en beskyttet tilvaerelse, slik det er gjort i Norge. Hverken EØS eller ESA krever at det offentlige helsetilbudet i Norge skal drives på like vilkår dersom noen åpner et privat sykehus. ESA krever heller ikke at det offentlige utdanningstilbudet i Norge skal drives på like vilkår dersom noen åpner en privatskole.

ESA anvender statsstøttereglene i EØS-avtalen. Disse reglene