Private barnehager
private barnehager, sier seniorforsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning.
Han tror bemanningsnormen vil utjevne forskjellene mellom de ulike typene private barnehager.
– Etter all sannsynlighet vil bemanningsnormen slå ut i mindre overskudd for kjedebarnehagene fordi disse har den laveste bemanningen i utgangspunktet, sier Lunder.
Virkning av økt tilskudd
De kommunale tilskuddene skal ideelt sett reflektere det lokale kostnadsnivået. Rapporten har sett på hvordan høye og lave offentlige tilskudd, samt økte tilskudd over tid, påvirker barnehagenes drift.
– Når tilskuddsnivået er høyt eller økende, så tilpasser kjedebarnehagene seg med både høyere overskudd og høyere kostnader. Halvparten av barnehagebarna går i private barnehager.
Om lag en fjerdedel av de private barnehagene er organisert i konsern/kjeder med mer enn ti barnehager. Om lag 40 prosent av barn i private barnehager går i én av disse kjedene.
De fire største konsernene er FUS-barnehagene (eid av Trygge Barnehager AS), Laeringsverkstedet, Espira og Norlandia.
Disse fire kjedene eier om lag 16 prosent av alle private barnehager. Om lag 30 prosent av barna som går i private barnehager går hos én av disse fire kjedene. De andre private barnehagene tilpasser seg bare ved å øke kostnadene, for eksempel ved å ha flere barn pr. ansatt, sier Lunder.
Skillet kommersielle og ideelle
Noen stemmer i debatten vil skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager i den offentlige reguleringen.
Rapporten fra Lunder og Telemarksforskning finner små forskjeller mellom enkeltstående aksjeselskaper (kommersielle) og foreldredrevne barnehager (ideelle). Forskjellene er små når det gjelder økonomiske størrelser som for eksempel overskudd og bemanning.
– Dette viser at det blir svaert krevende hvis reguleringen skal skille mellom kommersielle og ideelle barnehagedrivere. Det er ingen systematiske forskjeller mellom disse, sier han.