De eldre mennene i Svenska Akademien er innhentet av #metoo
Nobelprisen i litteratur vil ikke bli utdelt i 2018. Årets pris utsettes til 2019. Svenska Akademien vil heller bruke sommeren og høsten til å rydde i eget kaos.
Det er ikke en beslutning medlemmene plent måtte ta: Det finnes lange tradisjoner for at estetisk kompetente personer kan mangle en god forståelse av samfunnsmessige forhold.
Strengt tatt har ikke «De Aderton» – nå redusert til «Tio» – vist seg uskikket til å ta en faglig beslutning om hvem som skulle få årets Nobelpris. Et advokatkontor har fastslått at Jean-Claude Arnault, den såkalte kulturprofilen som utløste krisen, ikke påvirket de litteraere beslutningsprosessene i Svenska Akademien – selv om han har lekket resultatet flere ganger.
Har beklaget
Man kan også spørre om det er en adekvat reaksjon å nedlegge det faglige arbeidet når tillitskrisen er av moralsk karakter. Akademien har allerede sterkt beklaget sin unnfallenhet i 1996, da stiftelsen fikk et varsel om seksuell trakassering på den litteraere klubben drevet av Arnault. Likedan har Akademien beklaget de ulovlige pengeoverføringene til denne klubben.
Det kunne kanskje holde? Nei, medlemmene har nok rett når de selv uttrykker at tillitskrisen er så alvorlig at de at de likevel vil avstå fra å dele ut prisen i år.
Det vitner om at de eldre mennene – for det er stort sett slike som er igjen – i hvert fall skjønner hva som er forventet i et moderne samfunn. De skjønner at de må vise en viss ydmykhet og en vilje til å endre seg. De skjønner at de er blitt innhentet av #metoo – og at de representerer en kulturtradisjon som er større enn Akademien
selv.
Stolthet og skuffelse
Ja, det enorme engasjementet i saken bekrefter ikke minst hvor viktig Akademien er i svensk kulturliv. Krisen er omtalt som en tragedie, og det utløste aksjoner og demonstrasjoner da Sara Danius ble tvunget til å gå av som fast sekretaer. Svenskene har med god grunn vaert stolte av Akademiens høyprofilerte arbeid med litteraturen. Desto sterkere ble skuffelsene.
Sannsynligvis er det også hensynet til naermiljøet som nå har veid tyngst for Akademien. Internasjonalt vil denne krisen blåse fort forbi, faktisk tror jeg man kunne gjort det viktigste reparasjonsarbeidet ferdig før en utdeling i høst.
Kan gjenvinne tillit
Det er jo ingen hemmelighet hva som må til: Akademien må endre regelverket (et arbeid som allerede er i gang) og rekruttere flere medlemmer.
Opplagt bør de vaere relativt unge og ikke alle kan vaere menn. Den nye faste sekretaeren bør vaere en kvinne, ettersom det var en kvinne som ble presset til å gå. En slik fornyet gruppe kunne nok klart å diskutere seg frem til en vinner av prisen innen tidfristen, hvis man bare arbeidet hardt nok.
Nå blir det isteden en time out, og Akademien kan håpe på arbeidsro etter et vanvittig mediepress. Den faglige tyngden er på plass, og jeg tror Akademien kan gjenvinne den moralske tilliten. Krisen har avslørt en gammeldags og naiv holdning til sextrakassering, men det er tross alt ikke medlemmene selv som står anklaget for overgrep og trakassering.
Svenska Akademien viser vilje til fornyelse. Men egentlig tar medlemmene ansvar for feil begått av en annen person.