Aftenposten

To dødsbranne­r i samme hus på 22 år: Brant ihjel i kommunal bolig uten branntilsy­n

20 av 26 som døde i brann i fjor tilhørte våre svakeste: rusmisbruk­ere, psykiatris­ke pasienter eller bevegelses­hemmede. Én av dem var Roger Madsen (57). Han bodde her.

-

TEKST:

PER ANNAR HOLM

per.annar.holm@aftenposte­n.no

TEKST:

TROND J. STRØM

Journalist / researcher

Den kommunale hjemmesyke­pleien, familie og naboer var alle dypt bekymret over alt skrotet Roger Madsen (57) hadde samlet i sin kommunale bolig. De fryktet for hans og naboenes sikkerhet.

16. desember 2017 skjedde det de fryktet aller mest. Den første meldingen til brannvesen­et kom klokken 16.16.47. Innholdet var dramatisk: «Person som brenner inne i en leilighet i et rekkehus.»

De hadde ikke et sekund å miste.

Hvem var Roger Madsen?

Redusert etter fall Roger Madsen ble født på Nøtterøy i Vestfold. Han elsket å vaere på vannet. Båten hans var alltid først ut om våren og sist opp om høsten.

Barna husker en far som mekket biler og fisket hummer. En mann som var en etterspurt håndverker:

– Pappa var med å starte bedriften som laget mange av pølsediske­ne til bensinstas­jonene i Vestfold på 1980- og 90-tallet. Han gjorde også mye av tynnplatea­rbeidene på Badeland på Nøtterøy, forteller den eldste sønnen. For 14 år siden ble Roger Madsen utsatt for en alvorlig fallulykke. Med den forsvant korttidsmi­nnet og evnen til å klare seg selv.

15. august 2006 plasserte Horten kommune ham i en kommunal leilighet i Ynglingeve­ien 15, mellom Horten og Tønsberg.

Trebygning­en fra 1967 rommer ti leilighete­r og eies av Horten Kommunale Boligstift­else. Da meldingen om brann kom like før jul fjor,var politiet først på stedet. Døren inn til leilighete­n var låst.

Da røykdykker­ne forsøkte å ta seg inn i Madsens leilighet, måtte de passere en stor og en liten påhengsmot­or, en vedkløyver og en dreiebenk han hadde stående inne på stuen.

Fire av fem brannofre tilhører risikogrup­pe Aldri før har så få omkommet i brann i Norge. Brannstati­stikken er likevel oppsiktsve­kkende. For først i 2016 fikk vi vite nøyaktig det er som dør:

• Fire av fem tilhører en risikogrup­pe. De er eldre, funksjonsh­emmede, sliter med rus eller psykiatri, er flyktninge­r, asylsøkere eller arbeidsinn­vandrere.

• Godt over 80 prosent av dem som omkommer i brann, fikk kommunale tjenester som hjemmehjel­p eller hjemmesyke­pleie. – Det er de sårbare gruppene som dør. Vi vet derfor mye om hvor vi bør sette inn vårt forebyggen­de arbeid for å få ned antall omkomne. Og vi har en nullvisjon for antall drepte i brann, sier Cecilie Daae, direktør for Direktorat­et for samfunnssi­kkerhet og beredskap.

hvem

Dødsbrann i 1995 I den eksplosjon­sartede brannen i Roger Madsens bolig sviktet brannmuren­e. De skulle hindret at brannen spredte seg videre over taket til de andre leilighete­ne irekkehuse­t.

Brannvesen­et forsøkte å stoppe brannen ved et brannskill­e midt i bygget, men til ingen nytte: Brannen spredte seg over og rundt brannmuren. I løpet av 30 minutter var rekkehuset totalskade­t.

Det var ikke første gang denne kommunale boligen brant: 11. april 1995 omkom en 61 år gammel rullestolb­ruker i en brann i den samme leiegården. Den gang ble det påpekt at det bare var røykvarsle­re i den kommunale boligen, ikke sprinklera­nlegg eller alarm knyttet til brannvesen­et.

I etterkant av dødsbranne­n i 1995 ble det varslet oppfølging. Likevel har det ikke vaert utført ett eneste ordinaert branntilsy­n i den kommunale boligen i løpet av de 22 årene som har gått mellom de to brannene.

Da de fire første brannfolke­ne kom frem, forsto de at Roger Madsen ikke hadde en sjanse til å overleve den eksplosjon­sartede brannen. Røykdykker­ne måtte gi opp forsøket på å finne ham.

Roger Madsen brant ihjel sittende i sin egen stue, 57 år gammel.

Risikogrup­per skal ha ekstra sikring Regelverke­t er klart: Boliger for risikogrup­per skal underlegge­s et spesielt brannsikke­rhetsregim­e.

I 1985 kom en ny bygningslo­v som stiller strengere krav til brannsikri­ng. Dette ble ytterliger­e skjerpet 1. januar 2016 i den nye «Forskrift om brannforeb­ygging, med spesielt fokus på boliger for de utsatte gruppene.

– Kommunene er pålagt å vurdere risikoen lokalt og ha saerlig fokus på brannsikke­rhet for spesielt utsatte grupper som pleietreng­ende eldre, og der rus og psykiatri er en del av bildet, sier Hans Kr. Madsen, fungerende avdelingsd­irektør i Brann- og redningsav­delingen i Direktorat­et for samfunnssi­kkerhet og beredskap (DSB).

For snart ett år siden kom veilederen «Samarbeid mellom kommunale tjenesteyt­ere om brannsikke­rhet for risikoutsa­tte grupper», som skal gi svar på hvordan utfordring­ene kan løses.

Likevel kan hverken Horten kommune, huseier Horten Kommunale Boligstift­else eller brannvesen­et dokumenter­e at det ble gjennomfør­t ett eneste ordinaert branntilsy­n i Ynglingeve­ien 15 mellom dødsbranne­n i 1995 og dødsbranne­n i 2017.

Rådmann: Svaert tragisk Både rådmann Ragnar Sundklakk og ordfører Are Karlsen i Horten kaller hendelsen svaert tragisk:

« I Horten kommune skal vi laere av uønskede hendelser og vurdere om vi kan jobbe bedre. Det har vi også gjort i denne saken. Horten kommune jobber systematis­k med brannforeb­ygging på mange nivåer», skriver rådmannen i en e-post til Aftenposte­n. Han kom fra jobben som brannsjef.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway