To dødsbranner i samme hus på 22 år: Brant ihjel i kommunal bolig uten branntilsyn

20 av 26 som døde i brann i fjor tilhørte våre svakeste: rusmisbrukere, psykiatriske pasienter eller bevegelseshemmede. Én av dem var Roger Madsen (57). Han bodde her.

TEKST:

PER ANNAR HOLM

per.annar.holm@aftenposten.no

TEKST:

TROND J. STRØM

Journalist / researcher

Den kommunale hjemmesykepleien, familie og naboer var alle dypt bekymret over alt skrotet Roger Madsen (57) hadde samlet i sin kommunale bolig. De fryktet for hans og naboenes sikkerhet.

16. desember 2017 skjedde det de fryktet aller mest. Den første meldingen til brannvesenet kom klokken 16.16.47. Innholdet var dramatisk: «Person som brenner inne i en leilighet i et rekkehus.»

De hadde ikke et sekund å miste.

Hvem var Roger Madsen?

Redusert etter fall Roger Madsen ble født på Nøtterøy i Vestfold. Han elsket å vaere på vannet. Båten hans var alltid først ut om våren og sist opp om høsten.

Barna husker en far som mekket biler og fisket hummer. En mann som var en etterspurt håndverker:

– Pappa var med å starte bedriften som laget mange av pølsediskene til bensinstasjonene i Vestfold på 1980- og 90-tallet. Han gjorde også mye av tynnplatearbeidene på Badeland på Nøtterøy, forteller den eldste sønnen. For 14 år siden ble Roger Madsen utsatt for en alvorlig fallulykke. Med den forsvant korttidsminnet og evnen til å klare seg selv.

15. august 2006 plasserte Horten kommune ham i en kommunal leilighet i Ynglingeveien 15, mellom Horten og Tønsberg.

Trebygningen fra 1967 rommer ti leiligheter og eies av Horten Kommunale Boligstiftelse. Da meldingen om brann kom like før jul fjor,var politiet først på stedet. Døren inn til leiligheten var låst.

Da røykdykkerne forsøkte å ta seg inn i Madsens leilighet, måtte de passere en stor og en liten påhengsmotor, en vedkløyver og en dreiebenk han hadde stående inne på stuen.

Fire av fem brannofre tilhører risikogruppe Aldri før har så få omkommet i brann i Norge. Brannstatistikken er likevel oppsiktsvekkende. For først i 2016 fikk vi vite nøyaktig det er som dør:

• Fire av fem tilhører en risikogruppe. De er eldre, funksjonshemmede, sliter med rus eller psykiatri, er flyktninger, asylsøkere eller arbeidsinnvandrere.

• Godt over 80 prosent av dem som omkommer i brann, fikk kommunale tjenester som hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. – Det er de sårbare gruppene som dør. Vi vet derfor mye om hvor vi bør sette inn vårt forebyggende arbeid for å få ned antall omkomne. Og vi har en nullvisjon for antall drepte i brann, sier Cecilie Daae, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

hvem

Dødsbrann i 1995 I den eksplosjonsartede brannen i Roger Madsens bolig sviktet brannmurene. De skulle hindret at brannen spredte seg videre over taket til de andre leilighetene irekkehuset.

Brannvesenet forsøkte å stoppe brannen ved et brannskille midt i bygget, men til ingen nytte: Brannen spredte seg over og rundt brannmuren. I løpet av 30 minutter var rekkehuset totalskadet.

Det var ikke første gang denne kommunale boligen brant: 11. april 1995 omkom en 61 år gammel rullestolbruker i en brann i den samme leiegården. Den gang ble det påpekt at det bare var røykvarslere i den kommunale boligen, ikke sprinkleranlegg eller alarm knyttet til brannvesenet.

I etterkant av dødsbrannen i 1995 ble det varslet oppfølging. Likevel har det ikke vaert utført ett eneste ordinaert branntilsyn i den kommunale boligen i løpet av de 22 årene som har gått mellom de to brannene.

Da de fire første brannfolkene kom frem, forsto de at Roger Madsen ikke hadde en sjanse til å overleve den eksplosjonsartede brannen. Røykdykkerne måtte gi opp forsøket på å finne ham.

Roger Madsen brant ihjel sittende i sin egen stue, 57 år gammel.

Risikogrupper skal ha ekstra sikring Regelverket er klart: Boliger for risikogrupper skal underlegges et spesielt brannsikkerhetsregime.

I 1985 kom en ny bygningslov som stiller strengere krav til brannsikring. Dette ble ytterligere skjerpet 1. januar 2016 i den nye «Forskrift om brannforebygging, med spesielt fokus på boliger for de utsatte gruppene.

– Kommunene er pålagt å vurdere risikoen lokalt og ha saerlig fokus på brannsikkerhet for spesielt utsatte grupper som pleietrengende eldre, og der rus og psykiatri er en del av bildet, sier Hans Kr. Madsen, fungerende avdelingsdirektør i Brann- og redningsavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

For snart ett år siden kom veilederen «Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper», som skal gi svar på hvordan utfordringene kan løses.

Likevel kan hverken Horten kommune, huseier Horten Kommunale Boligstiftelse eller brannvesenet dokumentere at det ble gjennomført ett eneste ordinaert branntilsyn i Ynglingeveien 15 mellom dødsbrannen i 1995 og dødsbrannen i 2017.

Rådmann: Svaert tragisk Både rådmann Ragnar Sundklakk og ordfører Are Karlsen i Horten kaller hendelsen svaert tragisk:

« I Horten kommune skal vi laere av uønskede hendelser og vurdere om vi kan jobbe bedre. Det har vi også gjort i denne saken. Horten kommune jobber systematisk med brannforebygging på mange nivåer», skriver rådmannen i en e-post til Aftenposten. Han kom fra jobben som brannsjef.