Aftenposten

Nederlagsd­ømt sosialist har overrasket alle

- Øystein Kløvstad Langberg London Aftenposte­ns korrespond­ent

Jeremy Corbyns radikale kurs ville føre til Labours utslettels­e, lød advarselen. I stedet har de vaert et av få lyspunkter for Europas arbeiderpa­rtier. I alle fall inntil nå.

– Noen ganger må jeg bare klype meg i armen, sier Rob Lugg (37).

Han har vaert aktivist på den ytre venstresid­en i britisk politikk i mange år, men hadde liten tro på at de noen gang skulle vaere i naerheten av å få makt og innflytels­e.

Gjennom fagforenin­gsarbeid deltok han ofte på arrangemen­ter med de politiske forbildene Jeremy Corbyn (68) og John McDonnell (66) – to radikale «backbenche­re» som stadig stemte imot sin egen partiledel­se.

– Jeg husker jeg sa til meg selv: «Tenk om hadde styrt Labour!». Men det var helt utenkelig. Ingen i partiet trodde det var mulig, sier Lugg.

Corbyn fikk med nød og neppe nok støtte til å delta som kandidat til ledervalge­t i 2015. Bettingnet­tstedet Betfair ga ham i starten en vinnersann­synlighet på 0,1 prosent.

Men meningsmål­inger viste fort at den selverklae­rte sosialiste­n hadde større oppslutnin­g enn ventet. Samtidig eksplodert­e medlemstal­let i Labour.

Blair advarte om tilintetgj­ørelse

Det endte med at Corbyn vant en overvelden­de seier, til tross for sterke advarsler fra partietabl­issementet. Labours statsminis­ter gjennom ti år, Tony Blair, mente at de ikke bare sto overfor valgnederl­ag, men «tilintetgj­ørelse» med Corbyn som leder.

Lenge så det ut til at Blair kunne få rett,og da det ble skrevet ut nyvalg i april 2017, hadde Corbyns motstander­e knivene klare. Men resultatet overrasket stort. Labour fikk 40 prosent av stemmene, en fremgang på nesten ti prosentpoe­ng fra forrige valg. De konservati­ve beholdt makten, men mistet flertallet sitt.

– Det som har skjedd på venstresid­en i Storbritan­nia er egentlig helt utrolig. Etter så mange år med svake medlemstal­l og desillusjo­nerte velgere, har Corbyn skapt en folkebeveg­else, sier Øivind Bratberg, førstelekt­or ved Universite­tet i Oslo.

Fra 2005 til 2015 hadde Labour aldri over 200.000 medlemmer. I dag har de 550.000 medlemmer – rundt fire ganger mer enn de konservati­ve.

Rosene visner

Mens Labour fikk den høyeste oppslutnin­gen på 16 år ved valget i fjor, gjør mange av søsterpart­iene ute i Europa det historisk dårlig. I Nederland og Frankrike er de naermest blitt utslettet.

En ny artikkel fra den franske økonomen Thomas Piketty viser at venstresid­en har gjennomgåt­t en fundamenta­l transforma­sjon. Fra å vaere partier for dem med lav utdanning og lav inntekt, gjør de det i dag best blant folk med høy utdanning. Ved valget i 2016 oppnådde demokraten­e i USA for eksempel over 20 prosentpoe­ng høyere oppslutnin­g i utdannings­eliten enn i resten av befolkning­en. Piketty finner samme tydelige trend i Storbritan­nia og Frankrike.

Den endrede velgersamm­ensetninge­n gjør seg gjeldede i de politiske prioriteri­ngene, mener Piketty. Klassisk omfordelin­gspolitikk har måttet vike for politikk knyttet til verdier og identitet.

Hva gjør velgerne med lav utdanning og lav lønn? Professor Oliver Heath ved Royal Holloway University of London peker på at de er overrepres­entert blant dem som ikke lenger stemmer ved valg i det hele tatt. Samtidig har po-

 ??  ?? Jeremy Corbyn.
Jeremy Corbyn.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway