Jo flere kokker, desto bedre liv
DA STATSMINISTER ERNA SOLBERG åpnet Helsekonferansen på Gardermoen torsdag, var det med en rykende fersk helsereform i hånden: «Leve hele livet». Målet med reformen, sa hun, er at eldre skal mestre livet lenger.
I reformen legges det vekt på aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Viktigst er likevel punktet der eldreomsorgen svikter på det aller mest grunnleggende: Å sørge for at hjelpetrengende eldre får mat i kroppen.
Paradoksalt nok blir urovekkende mange underernaert mens de bor på et hjem. Noen velger det selv for å korte ned oppholdet, andre ønsker å leve lenge med god helse, men klarer ikke å få i seg nok mat. Ifølge Helsedirektoratet øker underernaering risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesens og gir økt dødelighet.
DET HAR IKKESKORTET PÅ politiskoppmerksomhetrund t dette temaet. D eter blitt utarbeidet stortingsmeldinger, nasjonalhandlingsplan, kostholds anbefalinger, retningslinjer, rapporter og tiltakspakker. Vi vet mye om hva som bør gjøres. Problemet er at det i for mange tilfeller er en avgrunn mellom praksis og anbefalt praksis.
I prosjektet «Gylne måltidsøyeblikk» reiser en jury landet rundt for å finne den beste institusjonsmaten. Her og der finner de ildsjeler som klarer å skape opplevelser og fellesskap rundt helsebringende måltider. Men som regel lages middagen i en fabrikk og kjøres ut til steder som kaller seg hjem, men som ikke har kjøkken, og de gamle rekker ikke å bli sultne etter formiddagsmaten før middagen serveres klokken ett.
SAMMENLIGNENDE STUDIER viser at tiltak som fokuserer på flere aspekter ved måltidet samtidig ser ut til å gi de beste resultatene. Slike tiltak kan vaere valgfrihet, deltagelse i matlagingen, måltider til riktige tider, matlukt i gangene, et pent dekket bord, frisk luft, delikat servering og assistanse.
Den gode nyheten for kommunepolitikerne er at reformen ikke legger opp til økte utgifter, men tvert imot beskriver hvordan kvaliteten kan heves innenfor kommunenes eksisterende økonomiske rammer.
I TILLEGG HAR REGJERINGEN hengt ut gulrøtter til kommunene som omstiller seg i tråd med reformen, og lover at de «vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger». En slik ordning vil høyst sannsynlig bli et tilskudd til renovering, etablering eller gjenetablering av lokalkjøkken på sykehjem, slik Danmark har hatt suksess med.
Litt søl kan det nok bli. Til gjengjeld er det lov å håpe på flere kokker.