Eksamensordningen er gammeldags og utdatert

Skolen skal fornyes, men eksamen skal bestå. Den løsningen står til stryk.

“Stakkars deg!”

Dette og lignende utsagn kan trolig høres i flere tenåringshjem når det onsdag denne uken trekkes skriftlig eksamen for 2018.

De fleste av oss har antagelig medfølelse med nervøse elever, men jeg må innrømme at en del av meg tenker at de kan ha det litt vondt. Med et glimt i øyet og et snev av alvor: Det gjør litt godt å vite at hvis vi måtte lide, skal også dagens ungdom få føle på nervøsiteten. Kjenne på følelsen av aldri å vaere godt nok forberedt og frykten for at noen timer skal sende livet i en annen retning enn man ønsker.

Mer seriøst er jeg grunnleggende skeptisk til at man skal fjerne alt i skolen som kan føre til press på elever. Man skal selvfølgelig ta på alvor at ungdom forteller om stressrelaterte plager knyttet til eksamen. Men resten av livet vil også komme med hendelser og situasjoner hvor det er mulig å bekymre seg syk. Istedenfor å fjerne det som utløser stress, må man laere ungdommen å takle det.

Et argument om at elever bekymrer seg for eksamen, er alene ikke nok til å gjøre noe med ordningen.

Kontrollspørsmål

Derfor har jeg vaert for å bevare dagens eksamensordning. Den gir tross alt en ekstern vurdering, og skoler kan bruke eventuelle sprik mellom denne og standpunktkarakteren til å evaluere seg selv.

Eksamener vil man også måtte ha hvis man går videre med studier på høyskoler eller universiteter.

Så er det heldigvis slik at når man setter seg inn i et tema, er det lov til å forandre mening: Dagens eksamensordning er gammeldags og utdatert.

Mer dybde og sammenheng

Akkurat nå foregår det et massivt fornyelsesprosjekt i norsk skole. Kunnskapsløftet skal pusses opp, det skal utformes nye laereplaner. Tidligere har for mange kompetansemål gjort at elevene har laert litt for lite om litt for mye. Det nye buzz-ordet er dybdelaering. Elevene skal bli bedre på å analysere, løse problemer og reflektere. Bort med overflatelaering, inn med dybde og sammenheng.

Fagfornyelsen er i hovedsak basert på Ludvigsen-utvalgets NOU fra 2015 om fremtidens skole. Stort sett er forslagene fra utvalget tatt med, men på ett område har politikerne hoppet galant over anbefalingene. Utvalget ønsker «at det nedsettes et ekspertutvalg som skal vurdere dagens eksamenssystem».

Til Dagsavisen i april utdyper utvalgets leder, pedagogikkprofessor Sten Ludvigsen formuleringen: «Når man først skal måle elevenes kompetanse, bør man måle den kompetansen man er ute etter. For å få dette til, kreves en betydelig justering av dagens eksamenssystem.»

En logisk brist

Denne «betydelige justeringen» som fagpersoner etterlyser, er det altså ikke funnet plass til i fagfornyelsen. Eksamenssystemet er, ifølge politikerne, godt nok slik det er.

Oppsummert: Man legger om laereplanene for å legge til rette for dypere laering i fagene og i tre tverrfaglige tema. Eksamenssystemet er i utgangspunktet ikke tverrfaglig, og det er begrenset hvor mye dybde man får vist på noen timer.

Det er for så vidt ingen krise isolert sett med litt pugging. Likevel er det en logisk brist i å fornye laereplanene, men ikke ordningen som måler om dette har vaert vellykket.

Vil presse seg frem

Politikerne burde ha vaert forutseende nok til å sette i gang en justering av eksamen samtidig med fagfornyelsen, men en endring vil nok uansett presse seg frem. For eksempel krever dybdelaering at de enkelte skolene tar valg om hva de vil fordype seg i, og nasjonalt utformede prøver vil ikke klare å fange opp disse variasjonene.

Men ved å la endringer i eksamenstypene komme hanglende etter resten av fagfornyelsen, går man dessverre også glipp av en større diskusjon om selve eksamensordningen og hvordan den påvirker skolehverdagen.

Naturlige spørsmål i en slik sammenheng vil vaere:

Måler dagens eksamen breddekunnskap eller dybdelaering?

Trenger man en nasjonal ekstern vurdering av elevenes kunnskap?

Kunne tiden som går med til forberedelse av eksamen, vaert brukt på en annen, mer hensiktsmessig måte?

Blir elever motivert av eksamen?

Gammel laerdom

Det er ikke lett å uttale seg med sikkerhet i noen av disse spørsmålene, men én ting er sikkert: Dette hadde vaert et godt tidspunkt å ha diskusjonen på. Det skulle ikke overraske meg om man da fant ut at hele ordningen med forberedelser og sensorer og idealet om sammenlignbare resultater, egentlig er passé.

Og skal man ha virkelig tillit til laererne, slik festtalene gjerne understreker, kan vel standpunktkarakteren alene vaere nok?

Dessverre frarøves Skole-Norge denne diskusjonen. Det er rett og slett besynderlig at mens resten av skolen pusses opp og fornyes, beholder man eksamenstyper som måler gårsdagens kunnskap.

Istedenfor å fjerne det som utløser stress, må man laere ungdommen å takle det