Kineserne fikk det som de ville
Trumps svigersønn skal ha lagt inn kinesernes egne formuleringer i utenriksministerens tale.
I flere år har kinesiske myndigheter forsøkt å få amerikanerne til å ytre noen helt konkrete fraser. Da Donald Trump ble president, fikk de det som de ville.
Mars 2017: USAs ferske utenriksminister, Rex Tillerson, smiler bredt idet han treffer Kinas president, Xi Jinping, foran et enormt, blågrønt landskapsmaleri i Folkets store sal i Beijing.
Etter en valgkamp der sjefen hans, president Donald Trump, hadde langet ut mot Kinas økonomiske «voldtekt» av USA, var det Tillersons oppgave å etablere et godt arbeidsforhold til verdens mest folkerike land.
Tillersons uttalelser under Beijing-turen fikk Kina-eksperter i USA til å hoppe i stolen. Årsaken var ordene han valgte da han snakket til pressen både før og etter et møte med utenriksminister Wang Yi.
– Forholdet mellom USA og Kina er blitt styrt av en felles forståelse om ikke-konflikt, ikke-konfronta- sjon, gjensidig respekt og vinnvinn-samarbeid, sa den amerikanske utenriksministeren.
– Gikk god for Kinas verdenssyn
Ordene høres rare ut på norsk. Det gjør de også på engelsk. Det kan ha en sammenheng med at de er hentet ordrett fra talepunkter som kinesiske myndigheter allerede har brukt i en årrekke.
Blant annet ble de brukt av davaerende visestatsminister Wang Yang i en pressekonferanse med davaerende utenriksminister John Kelly i juli 2013 og av partileder Xi Jinping etter et møte med davaerende president Barack Obama i Det hvite hus i 2015.
For kineserne ligger det stor symbolikk i disse ordene – for dem vitner de om en ny forståelse av Kina som en likestilt partner, og at USA blant annet stilltiende aksepterer Kinas stadig mer ambisiøse utenrikspolitiske planer i naerområdene, deriblant Sør-Kinahavet.
Lenge har kineserne ønsket å få USA til å bruke de samme ordene. Først da Tillerson kom til Beijing, fikk de det som de ville.
– Tillerson går rett og slett god for Kinas «nye modell for forholdet mellom stormakter». Stor tabbe, skrev en prominent Kinaekspert i Washington, DC på en mailingliste Aftenposten har tilgang til med forutsetning om ikke å offentliggjøre kildene. Flere eksperter var enige.
– Ved å bruke disse ordene viste Tillerson at han ikke bare vil føye seg etter kinesernes krav, men også at han går god for Kinas definisjon av forholdet mellom de to landene – en definisjon som ikke er i USAs interesse, skrev Laura Rosenberger, en av president Obamas utenrikspolitiske rådgivere, i en artikkel i Foreign Policy.
Det kinesiske partiorganet Global Times forsto symbolikken i Tillersons ord.
– Tillerson har implisitt gått god for en ny modell for forholdet mellom stormaktene, skrev avisen på lederplass.
– Jared Kushner var opphavet
Tillersons uttalelser er nå fjernet fra nettsidene til det amerikanske utenriksdepartementet. I mars ble den tidligere Exxon-sjefen sparket som utenriksminister.
Spørsmålet var om han var klar over betydningen av det han sa i Beijing den gangen. Nå mener Ronan Farrow, som nylig vant Pulitzerprisen for sin dekning av Harvey Weinstein-saken, at han har funnet svaret.
I sin nye bok War on Peace går Farrow langt i å hevde at Tillerson ikke forsto at han implisitt gikk god for kinesernes syn på stormaktsspillet. De sensitive uttrykkene ble heller ikke forfattet av ham selv eller noen andre i utenriksdepartementet, ifølge Farrow.
Ordene var det Det hvite hus, naermere bestemt Trumps svigersønn Jared Kushner, som hadde satt inn, skriver Farrow, som henviser til en rekke anonyme kilder med kjennskap til saken.
Kushner ønsker ikke å kommentere dette, ifølge Farrow.
Fryktet manipulasjon
Den 37 år gamle forretningsmannen Kushner, som er gift med Trumps eldste datter Ivanka, fikk i oppgave å pleie forholdet til Kina etter at svigerfaren vant presidentvalget i 2016.
Med hjelp fra tidligere utenriksminister Henry Kissinger opprettet Kushner kontakt med Kinas USA-ambassadør Cui Tiankai, som blant annet har en fortid som samtalepartner med Norge i den nå nedlagte menneskerettighetsdialogen.
Kushners møter med Cui skapte uro i amerikanske etterretningsmiljøer, ifølge en stor artikkel i The New Yorker tidligere i år. 37-åringen manglet erfaring i utenrikspolitikk, og sikkerhetsmyndighetene i USA varslet Det hvite hus om at Kushner var et mål for en innflytelseskampanje fra Kina.
Både 37-åringen og Ivanka Trump hadde også forretningsforbindelser til Kina, noe som også ble ansett som et faremoment.
Men en talsperson for Kushner sier til The New Yorker at uroen var ubegrunnet.
USA med hardere linje
Kushner mistet tidligere i år sikkerhetsklareringen i Det hvite hus.
Den siste uken ser også Trumpadministrasjonen ut til å ha valgt en langt hardere linje i møte med Kina.
Blant annet reagerte USA kraftig da det ble kjent at Kina har utplassert raketter på en øy i SørKinahavet.
Amerikanerne la også ned svaert ambisiøse krav om en reduksjon i handelsunderskuddet da finansminister Steven Mnuchin besøkte Beijing denne uken.
Og denne helgen protesterte Trump-administrasjonen på Kinas «orwellianske vrøvl» fordi Kina krever at amerikanske flyselskaper skal slutte å referere til Taiwan, Hongkong og Macau som reisemål utenfor Kina.