– Dette er fastfood for babyer
– Jeg ville ventet til barnet var ett år minst, helst tre, før jeg introduserte denne type snacks.
Christine Henriksen er førsteamanuensis ved Avdeling for ernaeringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foran seg har hun flere ulike typer snacks til baby som finnes i babyhyllene i matvarebutikkene.
– Beklager å måtte si det, men dette er faktisk ikke bra, sier hun og peker på de ulike variantene av puffer.
– Det er lite salt, derfor er det bedre å gi enn potetgull, men bortsett fra det er det veldig likt potetgull.Dette er fastfood for babyer. De inneholder kalorier tilsvarende et mellommåltid, men det er helt tomme mellommåltider ernaeringsmessig, da de ikke inneholder de vitaminene og mineralene som man tenker at et mellommåltid bør ha.
– To bekymringer
Også merkingen reagerer hun på.
– Her står det «passer for 6 måneder +». Foreldre kan tolke det som at dette bør inngå i kosten fra så tidlig, men det er helt unødvendig å gi snacks til et seks måneder gammelt barn, sier hun.
– Hva kan faren vaere?
– Det er to bekymringer. For de småspiste kan slike mellommåltider fortrenge annen, mer naeringsrik mat. De fyller opp magene sine med dette, men når de etterpå får servert grøt eller middag orker de ikke så mye og risikerer å ikke få i seg de naeringsstoffene de trenger, sier Henriksen.
For dem som er glade i mat, er bekymringen at det kommer i tillegg til annen mat.
– Barn som har anlegg for fedme vil kunne spise mye av dette, i tillegg til annen mat. Det blir mye kalorier totalt. Nå har økningen i overvekt hos barn flatet ut, fordi sukkerinntaket har gått ned, og det er kjempebra. Men hvis industrien pusher alt dette her på oss, er jeg redd vi kommer vi til å se en økning igjen, sier Henriksen.
Økende etterspørsel
Norges største dagligvareaktør, Norgesgruppen, bekrefter at utvalget av denne type snacks til baby er blitt større i løpet av få år.
– Det er et lite segment innen barnematkategorien, men etterspørselen er økende, og vi ser at salget går opp. Vi er opptatt av å gi kundene valgmuligheter innen en kategori som er viktig for småbarnsforeldre, så utvalget er også blitt bredere de siste årene, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland.
Når det gjelder det som har med naeringsinnholdet å gjøre, henviser Norgesgruppen til produsentene.
– Vi har tiltro til at småbarnsforeldre selv tar gode valg når det gjelder deres barns ernaering, legger Søyland til.
Sjekk fiberinnholdet
På laboratoriekjøkkenet på avdeling for Avdeling for ernaeringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, prøver Christine Henriksen å rangere de ulike posene.
– Alle disse puffene er ganske like. Med unntak av den største posen, er porsjonsstørrelsene fine, 20 gram. De er alle lave på mettet fett og salt, det er ikke brukt palmeolje.De er like på kalorier, rundt 400 kalorier pr. 100 gram. Skal jeg trekke frem én, blir det den oransje fra Ella’s kitchen på grunn høyere fiberinnhold, sier ernaeringsfysiologen.
Posene med fruktsnacks mener hun er hakket bedre.
– De er laget på frukt og baer og kan i større grad anses som mellommåltider. Men jeg stiller spørsmål ved at de er såpass prosesserte, varmebehandlet og tørket, og dermed ikke har alle naturlige naeringsstoffer intakt lenger. Flere av dem inneholder dessuten såpass mye fruktose at det kan gi barnet magesmerter, sier Henriksen Vi har kjøpt inn et utvalg snacks for babyer fra butikkene Meny, Rema og Kiwi, totalt fjorten produkter.
Vi fikk førsteamanuensis Christine Henriksen til å vurdere produktene ut fra et ernaeringsmessig ståsted opp mot målgruppen.
Smak og pris er ikke vurdert.
og sikter til fruktstengene fra Nestlé.
– Nestlés fruktstenger er for barn fra ett år og er laget at råvarer som er nøye utvalgt for å møte de høye kravene som gjelder for barnemat, sier Josefin Moren i Nestlé.
– Er på kanten
Noen av posene fra Kiddylicious reklamerer med at de kan telle som «en av fem om dagen».
– Å hevde det, vil jeg si er på kanten. Det er mye bedre å gi frukt og baer i naturlig form eller moset, sier hun og utdyper:
– All forskning som viser at det er sunt med baer, frukt og grønnsaker er gjort på mennesker som spiser det i naturlig form, det finnes ikke studier som viser at det er forbundet med bedre helse å innta frukt og baer i slik form som vi ser her.
Hun studerer informasjonen på baksiden av en av posene:
Henriksen mener dessuten at det er betenkelig at mange fruktsnacksposer markedsføres som glutenfrie.
– Som om det skulle vaere gluten i eple og erter, eller si at gluten er noe farlig, det er det jo ikke. Det er tvert imot fint for babyer å få i seg litt gluten. Man anbefaler å introdusere gluten og andre allergener, unntatt nøtter, fra seks måneder senest.
– Har du likevel en favoritt blant fruktsnacksene?
– Mange av disse posene er ganske like, de inneholder mest karbohydrater og naturlige sukkerarter. Jeg liker litt denne med erter. Den er høyere på fiber, dessuten fint med en litt annen smak. Men man kan jo også bare la de små smake vanlige erter, da.
Dropper gluten-merking
Friele Foods AS har produktene fra Kiddylicious.
– Vi merker produktene som en av fem om dagen fordi de er laget av kun frukt og baer. Tanken med Kiddylicious er ikke at de skal erstatte inntak av frukt og baer, men noen ganger vaere et godt alternativ. Både pinsettgrep og det å spise selv er noe av det som er tenkt på under utviklingen av produktene, sier salgs- og markedsansvarlig Camilla Berner Tøsdal.
Når det gjelder merking av fri for gluten, forteller Tøsdal at det er en påstand som er fjernet på den nye designen som kommer snart.