Verden vil til Oslo
Ny rapport viser at verden får øynene opp for Oslo som naeringshovedstad.
Forskere ber politikerne ta rapporten med en klype salt.
Oslo er en by det stadig blir mer attraktivt å drive naeringsvirksomhet i og som i større grad markerer seg internasjonalt.
Det slår rapporten Oslo State of The City fast, som byrådet legger frem i dag. Rapporten er en årlig temperaturmåler på hvor attraktivt er det å starte bedrift i Oslo, og å drive naeringsvirksomhet i hovedstaden.
– Denne rapporten bekrefter at det nå er optimisme i naeringslivet i Oslo og en stor tilvekst. Det startes bedrifter som aldri før, i et omfang som er enestående i Norge, sier byråd for naering og eierskap i Oslo, Kjetil Lund.
Han var nylig i Silicon Valley, hvor det ifølge Lund gang på gang ble vist til Oslo som en naeringslivsby.
Ifølge rapporten er Oslo i ferd med å skape en internasjonal arena for innovasjon, har høy effektivitet, høyt utdanningsnivå og en voksende kulturøkonomi. Nå som både Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Deichman får nye bygg, er Oslo i ferd med å heve kulturfeltet, ifølge rapporten.
– Resultatene inspirerer til å styrke kulturlivet ytterligere for oss som bor her allerede. Før handlet markedsføringen av Oslo om fjord og fjell, men nå er man blitt mer opptatt av å markedsføre oss som en kulturhovedstad, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen.
Advarer mot å skryte for mye
Rapporten måler Oslo på en rekke parametere, blant annet attraktivitet for talenter og besøkende, produktivitet, innovasjon, kompetanse og kunnskap, og hvorvidt Oslo er på det internasjonale kulturkartet.
Professor i samfunnsgeografi og Oslo-forsker Terje Wessel, istemmer rapportens funn om at Oslo er en innovasjonsby med høy økonomisk vekst og tiltrekningskraft på naeringsvirksomhet. Han advarer imidlertid Oslopolitikerne mot å skryte for mye av funnene i rapporten.
– Økonomien i Oslo reflekterer i stor grad økonomien i Norge, siden Oslo er et brohode for norske eksportnaeringer, som oljen. Hoveddelen av veksten i Oslo må derfor tilbakeføres til den sterke norske økonomien, sier Wessel.
Bare tre-fire andre byer i Europa har hatt en sterkere befolkningsøkning enn Oslo, og byen har fått til en fortetning samtidig som man har klart å spare marka.
Ingen storbyer i Europa har like mange personer med minoritetsbakgrunn som eier sin egen bolig.
– Det er altså mulig å lage veldig mye fin statistikk, så jeg skjønner at Oslo kan komme godt ut i en slik rapport. Men det er en del negative momenter ved Oslo som kanskje ikke fanges opp i statistikken, sier Wessel.
– Politikerne skryter for mye
Han mener rapporten mangler indikatorer som fanger opp sosiale forhold, ulikhet og segregasjon.
– Oslo har hatt en negativ utvikling med økt fattigdom, økt økonomisk segregasjon og lav stabilitet i en del bomiljøer for barnefamilier. Oslo har heller ikke klart å redusere inntektsulikheten, som har bitt seg fast på et mye høyere nivå enn i resten av landet, sier Wessel.
– Når det gjelder den sosiale utviklingen, synes jeg politikerne skryter for mye. De sier ofte at utviklingen er mye verre i Stockholm og København. Det er ikke alltid riktig. Generelt sett er det store likheter mellom disse byene, saerlig mellom København og Oslo, sier han.
Inflasjon i målinger
Ifølge Per Gunnar Røe, byutviklingsforsker ved Universitetet i Oslo, introduseres stadig flere byrangeringer internasjonalt. Rangeringene inneholder alt fra det man kan kalle hipsterkriterier til mer grunnleggende spørsmål om miljø, økonomi og boforhold.
Denne konkurransen mellom byene handler om å tiltrekke seg investeringskapital, mener Røe.
– Ofte sier disse målingene lite om sammenhengene mellom ulike sider ved byutviklingen. Jeg tror ikke å fokusere på slike lister er en god strategi for å skape god byutvikling, sier han.
I rangeringene er det gjerne bysentrum det fokuseres på, mener Røe, og ikke omegnskommunene og forstedene.
– Slike analyser underkommuniserer ofte betydningen av omlandet for den baerekraftige utviklingen. I rapporten løfter de frem målet om bilfritt sentrum som en god ting ved Oslo, mens den planlagte utbyggingen av E18, og de mange innvendingene mot den, kommer ikke med. Uten omlandet får man ikke det store bildet av hvordan byen utvikler seg, sier han.
Stolte, men ikke fornøyde
Kjetil Lund forsikrer om at byrådet er opptatt av ulikhet og å legge til rette for godt bomiljø.
– Det er ikke slik at denne rapporten baerer hele sannheten eller er det eneste vi legger til grunn når vi lager politikk. Ting kan måles ulikt, men jeg føler meg veldig trygg på at det er riktig at det spirer og gror i Oslos naeringsliv, sier han.
– Rapporten fremstår litt som en skryterapport. Er det ikke viktig å vise de negative sidene ved naering og investeringer, for å kunne laere mer om de potensielle ulempene ved byutviklingen?
– Det er viktig ikke å bli selvtilfreds. Jeg vil ikke bruke rapporten til å si at vi er fornøyd med alt, det er vi ikke. Men det er også viktig at vi i Oslo av og til kan ta imot skryt. Rapporten viser at byrådet tenker riktig om naerings-politikk når vi ser det i sammenheng med byutvikling, miljø og kultur. Vi skal vaere stolte, men ikke fornøyde, sier Lund.