Hva vil egentlig Venstre?
I sitt svarinnlegg til meg 30. april skriver Abid Raja at Venstres primaere forslag er å gi bankene større rom for skjønn i sin utlånspraksis. Men gitt at dette ikke lar seg gjennomføre, vil Raja redusere bankenes mulighet for skjønn i utlånspraksisen ved å legge føringer på hvem bankene kan og/ eller skal gi kreditt.
Rajas premiss er at de som får tildelt lån på kvoten for unntak for krav til egenkapital og inntekt til andre og tredje bolig eller annen «boligspekulasjon», fortrenger førstegangs låntagere som egentlig er fullt kredittverdige. Men det er vanskelig å få det til å stemme, ettersom bankene i dag, slik Raja også påpeker, ikke fullt ut utnytter mulighetene for å tildele lån utenfor rammene for egenkapital og inntekt.
Med andre ord: Hadde bankene vaert enige i at de unge låntagerne som Raja er opptatt av var betalingsdyktige og kredittverdige, kunne de allerede i dag gitt dem lån.
En forskrift som angir hvilke typer grupper som skal prioriteres ved utlån passer i et system med kredittrasjonering o gikk ei et markedsbasert kredittsystem som det norske, hvor det i hovedsak er renten som brukes til å påvirke kredittmengden. Dersom Venstre ønsker å begrense investeringer i bolig fra dem som ikke skal bo i den selv, er det helt andre virkemidler de burde vurdere, som for eksempel endringer i skattesystemet.
Boliglåns forskriftene r kommet for å begrense noen uheldige effekter på finansiellstabilitet av a trent ener veldig lav. Men egentlige r forskriftens bestemmelser i storgradfornuftige kreditt vurderingskriterier bankene selv i utgangspunktet brukte på egen hånd.