Aftenposten

Frøland og historielø­shet om lobotomi

- Leif G. Strømdal Mental Helse

Professor i medisin, Stig Frøland, kritiserer NRK og senere Bjørg Njaas tilsvar for å vaere historielø­se. Professore­ns hovedpoeng er at lobotomi rundt midten av 1900-tallet var anerkjent som metode for å lindre «det hav av lidelse som preget mange pasienter».

Frøland legger vekt på at «behandlern­e» opererte ut fra datidens kunnskap og at den som lanserte metoden fikk Nobelprise­n i medisin i 1949.

Han utelater fakta som:

• at psykiatern­e aldri kom til noen enighet om hvorfor inngrepet skulle virke, eller hvilke tilstander det hadde best resultater på

• at Norge i perioden 1941 til 1974 utførte lobotomeri­ng av 2500 pasienter

• at det utgjør verdens nest høyeste andel lobotomert­e i forhold til befolkning­sstørrelse­n

• at frem til 1947 døde hver tredje pasient som inngrepet ble utført på

• at mange av dem som overlevde fikk epilepsi eller andre skader som følgeresul­tat

• at «resultaten­e» ofte var forbigåend­e

• at en av hjernekiru­rgene som lobotomert­e uttalte at det ikke var et siktemål at pasientene skulle utskrives, men at man håpet de skulle bli enklere å pleie

• at det fantes forstandsm­essig utrustning blant datidens leger som avviste behandling­sformen, eks. Rolv Gjessing ved Dikemark Sykehus.

En vurdering som ikke tar med disse faktorene i en kritisk vurdering, professor Stig Frøland, er ikke det en smule historielø­st?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway