Sånn forebygges selvmord, fra en suicidals perspektiv
Slutt å bruke uttrykk som «fare for seg selv» og «vet ikke sitt eget beste». Vi er ekte mennesker, ikke abstrakte konsepter.
De nye tallene for selvmord i psykiatrien er tragiske, men ikke overraskende. I løpet av syv år tok 1910 pasienter sitt eget liv mens de var i kontakt med psykisk helsevern og rusomsorg. Det viser en ny rapport fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
Jeg frykter at noen tror løsningen er å bygge høyere gjerder rundt sykehusene og å stramme beltene mer. Det vil virke mot sin hensikt. Når livet gjøres til et helvete, innenfor eller utenfor sykehusene, vil mange av oss finne en måte å avslutte det.
Sånn forebygges selvmord, slik jeg ser det:
Stigmatiser mindre, kast bort de reli giøse dogmene og moralismen. Anerkjenn at selvmord er noe en god del har vurdert eller kommer til å vurdere.
Skap et sted hvor vi suicidale trygt kan snakke om hvordan vi faktisk har det, uten at trusler om tvang ulmer under overflaten. Pr. i dag må mange av oss pynte på sannheten for å unngå å bli kastet ut av sosiale medier eller, i aller, aller verste fall, å få politiet på døren.
Fortell oss sannheten, det er noen som mener vi bør lures. At man ikke bør snakke om menneskerettighetsbrudd i psykiatrien fordi vi da kanskje ikke søker hjelp. Til det sier jeg at vi ikke er så dumme som noen tror. Når glansbildet vi får servert, er litt for skinnende, skjønner vi at vi blir løyet til.
Start i riktig ende, å sette opp vakter på utsatte steder er for sent. Se på årsakene, selvmord skjer når livssituasjonen er uholdbar. Bekjemp vold, seksuelle overgrep, fattigdom, fysiske helseproblemer, kroppspress, mobbing, arbeidsløshet og ensomhet. Da har du også forhindret mange selvmord.
Gi oss førsterangs borgerskap, la oss få leve like fritt som alle andre. Innfør reservasjonsrett for å motta tvangsbehandling. Slutt å bruke degraderende terminologi som «fare for seg selv», «ikke samtykkekompetent», «vet ikke sitt eget beste» og så videre.
Anerkjenn at psykiatri er en veldig ung vitenskap. At den opprinnelig ble brukt som det jeg vil kalle en institusjon for sosial kontroll da religionen mistet grepet. Anerkjenn at ingen, slik jeg ser det, tilstrekkelig har klart å dokumentere biologiske eller genetiske årsaker til psykiske lidelser. At psykiatrien ofte opererer med en subjektiv forståelse av normalitet som kriterier for å få en diagnose. At overgrep fra psykiatrien kan vaere minst like traumatiserende som andre overgrep.
Snakk med oss fremfor de pårørende. Pårørende skal også vaere med i samtalen. Men når offentligheten ikke får se en suicidal person, men bare en families beskrivelse, vil de ikke se på oss som ekte mennesker, men abstrakte konsepter.
Anerkjenn at vi nok aldri vil kunne ha null selvmord på statistikken, og at det er greit. Fokuser på lidelse, selv om det ikke gir tall på en statistikk. Ta debatten om hvor mye lidelse en person kan påføres for å holde dem i live mot deres vilje.
Skribenten har vaert i kontakt med psykiatrien i flere år. Aftenposten kjenner hennes identitet.