Elevene taper på mistenkeliggjøringen av ledere i Osloskolen

De siste ukers debatt om fryktkulturen i Osloskolen tegner et bilde av at det i Osloskolen er et motsetningsforhold mellom det å vaere leder og å vaere laerer. At det er en kamp hvor man må velge side.

Demoniseringen av lederleddet tar fokuset bort fra vårt felles mål: Elevenes laering og vekst. Som leder er min motivasjon den samme som da jeg var laerer: Å gi alle elever de samme mulighetene til å lykkes, uavhengig av bakgrunn. Arbeidsoppgavene har endret seg, men holdningene, idealismen, motivasjonen og ønsket om å påvirke systemet er det samme. Forskjellen er at jeg nå gjør jobben gjennom andre. Det er laererne som er den store forskjellen. Som leder skal jeg først og fremst legge til rette for at laererne har den nødvendige motivasjon, pågangsmot og kunnskap. For at alle elever skal lykkes må laererne og jeg spille på lag.

Forrige uke feiret førstetrinnslaererne og jeg at vi nå har langt faerre elever under bekymringsgrensen i lesing og regning enn tidligere. Vi feiret fordi disse barna nå er ett skritt naermere å ha muligheten til å bli hva de vil her i livet, ikke for å bygge eget omdømme. Resultatene skyldes systematisk og knallhardt arbeid av motiverte og kunnskapsrike laerere. Alle elever trenger slike laerere. Men også slike laerere trenger ledere med tydelige mål som heier frem god praksis. Og elevene trenger begge deler. Erik Slinde, tidligere forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, (HI) og Harald Kryvi hevdar i Aftenposten 28. april at stans i sportsfisket må til for å redda villaksen, og at norsk lakseoppdrett må frikjennast. I tillegg karakteriserer dei sportsfisket som dyrplageri og miljøkriminalitet.

Det er i dag brei internasjonal semje om at laks og sjøaure er negativt påverka av fleire menneskeskapte faktorar. I Havforskningsinstituttet sin årlege Risikorapport for norsk fiskeoppdrett framgår det at lakselus og rømming frå oppdrettsanlegg er alvorlege trusselfaktorar for villaksen. Heile kysten frå Karmøy til Stadt er plassert i raud sone grunna uakseptabel stor dødelegheit på villaks og sjøaure som følgje av lakselus frå oppdrett. Forskarar ved HI og NINA, saman med andre verdsleiande forskarar på villaks, genetikk og påverknad av rømt oppdrettslaks, er samstemmige:

Eit omfattande internasjonalt kvalitetssikra faktagrunnlag dokumenterer negative effektar på villaks og sjøaure som fylgje av lakseoppdrett. Det fins ingen data som viser det motsette. Difor er det oppsiktsvekkjande at Slinde og Kryvi går til eit så einsidig forsvar av oppdrettsindustrien. Det vitnar om lite kjennskap til internasjonal faglitteratur om villaks, HI sin Risikorapport og forvaltinga av norsk villaks.