Helge Røed

Helge Røed døde overraskende 8. april 2018. Hans bortgang er vanskelig å ta inn over seg: Røed var en usedvanlig positiv og livsglad mann, en entusiast til det siste og en som levde ut sitt kunstnerkall mer intenst enn de fleste. Ingenting kunne stoppe ham fra å bli kunstner når han først hadde bestemt seg. Da hans bondeslekt på Ås, med faren i spissen, satte seg på bakbena, dro han utenlands.

I 1967–1969 gikk Helge Røed på Statens Kunstakademi i Oslo. Men det var tiden han var tilknyttet Accadémia di Belle Arti di Brera i Milano (1962–1963) og Pratt Graphics Center i New York (1976) som kom til å bety mest for ham. Røed var en internasjonalt orientert avantgardekunstner.

Helge Røed holdt hele livet fast ved den form for modernisme han var opplaert i. Men innenfor tidens modernistiske rammer utviklet kunstneren et rikt spekter av sjangre og formspråk. Han arbeidet med et avansert maleri og banebrytende tegninger, og han utvidet skulpturbegrepet, blant annet gjennom sine land artprosjekter.

Maleriet sto sentralt i hans produksjon, saerlig i den siste tiden. Han arbeidet innen et abstrakt formspråk, til dels i en konstruktiv sjanger, men for største delen innen en ekspressiv retning med heftige penselstrøk, ofte i kontrast til et geometrisk reisverk. I den aller siste tiden arbeidet han med et fritt og poetisk maleri i en raffinert og optimistisk koloritt.

Blant Helge Røeds sentrale kunstverker vil jeg nevne hans luftige skulptur ZoooM fra 1976. Land artkunsten var viktig for ham. Røed lot seg for eksempel stadig påvirke av vulkannaturen på Island. Hans poetiske prosjekt The Cube and the Pond (Fossekleiva, Vestfold, 1993) står frem. Av hans mest monumentale malerier kan Who Is Afraid of Edvard Munch (1995) nevnes i en lang rekke betydelige arbeider. Helge Røeds rike livsverk gjør ham til en av Norges betydeligste billedkunstnere.

Det er uforståelig at han aldri ble brukt som en utsmykker av offentlige rom – men han var vel for mye av en outsider til det?