Frihet forsvares ikke med autoritaere metoder
ER DET RIMELIG å nekte en person innreise i et land fordi hun eller han har ekstreme holdninger?
Norske Tore Rasmussen (37) ble i forrige uke nektet innreise til Storbritannia, der han har vaert bosatt siden desember. I ungdommen var han med i nynazistiske Vigrid og innblandet i en voldssak, men ingenting tyder foreløpig på at dette var en del av britenes begrunnelse.
Rasmussen er nå en leder i Generasjon Identitet (GI). Gruppen er en del av identitaerbevegelsen og mener at folk av ulik etnisitet må leve adskilt. Den er mot muslimsk og annen innvandring fra angivelig fremmede kulturer til Europa.
DET ER VANLIG å omtale GI som høyreekstrem på grunn av et ambivalent forhold til demokrati, men gruppen avviser vold. Den arbeider for å endre holdninger, ikke minst blant studenter, forklarte postdoktor Jacob Aasland Ravndal ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO i Aftenposten i går.
Britenes strategi mot ekstremisme ble utarbeidet av dagens statsminister, Theresa May, mens hun var innenriksminister. Den retter seg også mot krefter som erklaerer seg ikkevoldelige, dersom disse – etter myndighetenes vurdering – skaper en inngangsport for terrorisme og annen vold.
STRATEGIEN gjør det blant annet mulig å nekte personer innreise til landet dersom de utgjør en «aktuell, genuin og tilstrekkelig trussel mot samfunnets fundamentale interesser».
Slik er en del islamister og folk på ytre høyre blitt nektet innreise. En høyreorientert canadisk journalist hevder hun ble spurt om hun var en kristen ekstremist før hun ble avvist.
Mange vil nok mene at britene gjør det rette i en tid med mange trusler mot det liberale demokratiet, som May-regjeringen jo sier den vil forsvare.
Problemet er at ytringsfriheten er grunnleggende for det liberale demokratiet. Folk må ha rett til å si hva de mener, så lenge det ikke oppfordres til vold eller annen kriminalitet.
YTTERLIGGÅENDE STANDPUNKTER må møtes med argumenter. Straks makt blir brukt mot ikkevoldelige synsmåter, undergraver det liberale demokratiet seg selv og gir de ytterliggående en indirekte seier.
Strategien har da også møtt stor motstand fra mange hold i Storbritannia, inkludert fra sentrale medlemmer av Mays konservative parti.
Et annet, men beslektet problem er at den britiske regjeringens overivrige linje oppmuntrer autoritaere og diktatoriske regimer til også å slå ned på folk som ikke tilfredsstiller en eller annen rundt definert «nasjonal interesse». Da er det aldri liberale verdier som søkes forsvart.
Ytterliggående standpunkter må møtes med argumenter. Straks makt blir brukt mot ikkevoldelige synsmåter, undergraver det liberale demokratiet seg selv og gir de ytterliggående en indirekte seier.