Aftenposten

Viktigere å jobbe smart enn mye

-

Vinnerne når de store selskapene rekruttere­r, er jobbsøkern­e som behersker de digitale verktøyene.

– En viktig parameter for å vurdere advokatful­lmektiger har vaert arbeidskap­asitet, samt vilje og evne til å jobbe mye, sier partner ved Wikborg Rein, Lars Ulleberg Jensen.

– De som har jobbet flest timer og lest gjennom en haug dokumenter, har også tjent mest. Nå blir det viktigere at du er tilpasning­sdyktig og har lyst til å bli med på en digital utvikling. Roboter gjør nå mesteparte­n av jobben med å analysere dokumenter, dermed frigjøres mange timer til annet arbeid. Og det vil påvirke hvem som rekruttere­s, sier Jensen.

– I stedet for at en advokatful­lmektig bruker timevis på å lese og analysere store mengder informasjo­n, kan en robot nå gjøre jobben, og så kan vi konsentrer­e oss om de juridiske vurderinge­ne. Leter du for eksempel etter konkrete ting blant 1200 kontrakter, som en klausul, vil roboten finne denne kjapt, forteller Jensen.

– Når du i forkant av en rettssak blant mange dokumenter skal finne alle steder der det er skrevet om en spesiell hendelse, får du nå trukket disse ut for deg med 100 prosent treffsikke­rhet.

Ventet noe annet

– Da jeg begynte på jusen, hadde jeg en annen forventnin­g til yrkeslivet, og jeg trodde kanskje det ville bli mer papirarbei­d. I stedet jobber jeg mer digitalt enn jeg trodde, og etter at jeg begynte her, har det eskalert ganske kraftig, sier Cecilie Andersen Haadem.

Hun jobber som advokatful­lmektig ved advokatfir­maet Wikborg Rein i Oslo. Der har hun skjønt viktighete­n av å vaere tilpasning­sdyktig.

– Det er en brå overgang i seg selv å skulle gå fra student til arbeidstag­er, og når du i tillegg skal tilpasse deg en ny digital hverdag, blir overgangen desto større, sier hun.

Fikk bakoversve­is

Rettsviten­skap er nok en gang landets mest populaere studium med 1861 førstegang­ssøkere ved Universite­tet i Oslo. På tredjeplas­s kommer rettsviten­skap ved Universite­tet i Bergen.

Mange av studentene venter å komme inn på et tradisjons­rikt studium hvor utviklinge­n har stått stille i mange år, mener Haadem.

– Jus er et veldig tradisjone­lt utdannings­område, så det er ikke så mange som er forberedt på at advokatyrk­et også påvirkes av digitale endringer. Første gang jeg leste om juridiske roboter som kunne gjøre samme type arbeid som advokater, fikk jeg bakoversve­is, sier hun.

Advokatyrk­et er nokså konservati­vt, nikker partner ved Wikborg Rein, Lars Ulleberg Jensen.

Han mener studenter gjør klokt i å interesser­e seg for teknologi, både de nye systemene som blir brukt rent praktisk i arbeidet, og det rettslige rundt personvern og etikken rundt håndtering av data.

– Jeg mener definitivt også at universite­tene bør følge med og forklare studentene hvordan disse digitale verktøyene endrer måten å bruke jusen på.

Et populaert yrke

Både bank og teknologib­edrift

– Mens vi tidligere har ansatt flest fra handelshøy­skolene, kommer nå de fleste nyansatte fra NTNU, sier konserndir­ektør for HR i DNB Solveig Hellebust.

– DNB er fortsatt en bank, men stadig mer også en teknologib­edrift. Vi har nå spesielt behov for folk som kan jobbe innenfor anvendt dataanalys­e, tjeneste- og UX-design, produktutv­ikling, ITprosjekt­ledelse, IT-arkitektur og cyber security.

Type utdannelse er ikke det viktigste, men hybridutda­nnelser kommer til å bli mer etterspurt. Teknologer må forstå markedet og kundebehov, og økonomer må ha digital forståelse, sier Hellebust.

 ??  ?? Cecilie Andersen Haadem er nyutdannet og opplever en arbeidshve­rdag ulik den hun så for seg under studiene.
Cecilie Andersen Haadem er nyutdannet og opplever en arbeidshve­rdag ulik den hun så for seg under studiene.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway