Maneten skal bidra til å rense havet for mikroplast
Forskningsprosjektet GoJelly skal finne ut hvordan maneter kan brukes til å stoppe mikroplast fra å nå havet.
Som forsker forstår jeg objektivt at maneter har en nytte i økosystemet. Jeg kan også sette pris på vakre bilder og videoer av maneter, se hvor grasiøse de er og sette pris på deres skjønnhet og eleganse. Til tross for dette har jeg personlig aldri likt maneter noe spesielt, og minst av alt i naerheten av meg mens jeg bader. Et møte med enkelte arter maneter kan også vaere farlig for mennesker.
Mer plast enn fisk
Plast langs strender er et annet eksempel på en pest og en plage, som også kan ha alvorlig utfall. Få av oss har gått glipp av gåsenebbhvalen på Sotra med mage og tarm tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak, eller den enormt forsøplede «skrekkøya» i Hordaland.
Mennesker slipper ut over 12 millioner tonn plast hvert eneste år, og standardfrasen i politiske festtaler i dag er at det før 2050 kommer til å vaere mer plast enn fisk i havet.
Denne forsøplingen er estetisk sett like ubehagelig som maneter når man bader i krystallklart vann omringet av plastflasker og emballasje for hver bølge som kommer inn.
Uante konsekvenser
Mikroplast er også biter av plast, men på størrelse med et sandkorn og ofte ikke synlig for det blotte øyet. Disse bitene kan vaere direkteproduserte: Som de vi finner i tannkrem og skrubbkremer og andre kosmetikkprodukter som skylles ut ved bruk, eller indirekte ved at større plastbiter brytes ned, som for eksempel gjennom dekkslitasje eller naturlig av havet over tid. Vi finner også mikroplast i mikrofiber som skylles ut når vi vasker syntetiske klaer.
Problemet med mikroplast er at de både kan akkumulere toksiske kjemikalier og at de kan misforstås som mat for sjødyr – noe som har uante konsekvenser for både økosystem og for oss som konsumenter av sjømat.
Manetslim som biofilter
De foreslåtte løsningene på havets plastutfordring, både makro og mikro, har vaert mange og innovative. Oppsamlinggjennombruka v offshorefartøy, droner, kun stigekystlinjer eller filtrerende miniubåter. Innovasjons viljene r høy n årens å akutt miljøutfordring manifesteres. I det innovative EU-prosjektet GoJelly, koordinert av tyske GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research, vil forskerne gi nytteverdi til en eksisterende plage for å bidra til å løse mikroplastutfordringen; nemligmaneter.
Målet er å utvikle et biofilter av slimet som produseres av manetene. Dette biofilteret vil kunne brukes i blant annet kommunale vannrenseanlegg og derigjennom stoppe disse partiklene fra å komme ut i havet. Manetens slim har nemlig noe som vitenskapelig nok kalles «klissete» egenskaper. Dette betyr at slimet kan absorbere både mikro- og nanopartikler av plast.
Innhøsting av maneter
I GoJelly skal forskere ved NTNU og SINTEF derfor jobbe med forskere og fiskere fra hele Europa med innhøsting av maneter i forskjellige europeiske sjøer, og i Norge er det maneten Per i p hyll aperi p hylla i Trondheimsfjordens o mer målet for innhøstingen.
Forskerne skal fastslå hvilke manetarter som produserer de største mengdene slim, og hvilke innhøsting s metoders o mer mest skånsomme for utvinningen og oppbevaringen av slimet, samt teste filterets funksjonalitet og absorberingsevne. Prosjektet skal til og med starte oppdrett på maneter for å kunne ha en jevn forsyning av biomasse for biofilter og andre manetprodukter som fôr, menneskeføde, gjødsel og kosmetikk i fremtiden.
Et steg i riktig retning
Er målet at manetslimet skal kunne rense havet for plast? Absolutt ikke. Til det behøver vi at mennesker slutter å forsøple, og at den vestlige verden investerer tungt i avfallsteknologi og håndtering i ikke-vestlige land og skaper verdi av oppsamlet plastavfall. Men dette filteret er en av mange innovative løsninger som kan bidra til et rent hav. Samtidig gir det muligheten for et nytt fiske på maneter og en blå verdiskapning ved at alt som kan brukes av maneten utnyttes – inkludert slimet. Mange bekker små og så videre.
Til stor skrekk for mange, men også til stor nytte i miljøkampen.