Russerne skryter av nye supervåpen. Bak fasaden kuttes det i forsvaret.
Mens NATO-landene planlegger økninger i forsvarsbudsjetter, tror eksperter at Russlands store opptrapping er over.
I dag feires Seiersdagen på Den røde plass. 14.000 soldater i parademarsj skal overbevise russerne om at landet igjen er en supermakt. Men bak fasaden er situasjonen vanskelig.
I dag kommer to–tre millioner moskovitter til å feire Seiersdagen med jubel når atomrakettene kommer rullende over Den røde plass i Moskva.
Russiske kampfly med to hypersoniske Khinzal-missiler, som Russland hevder kan omgå NATOs rakettforsvar og utslette millionbyene på USAs østkyst, vil fly lavt over Kreml.
Det store trekkplasteret er nye masseødeleggelsesvåpen.
– Se vårt formidable supervåpen, forkynner en av Russlands største aviser Kp.ru foran paraden.
14.000 soldater har brukt halvannen måned med 16 paradeøvelser for å overbevise patriotiske russere om at Russland igjen er blitt en supermakt.
Men bak fasaden på Den røde plass er situasjonen langt vanskeligere.
Russland har nådd toppen
For første gang siden 1998 har Russland gjennomført et kutt i forsvarsbudsjettene. Nedgangen fra 2016 til 2017 var på hele 20 prosent, ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).
– Da oljeprisen kollapset i 2014, kuttet russerne i alt unntatt forsvar, men det har gått opp for dem at dette ikke er baerekraftig. Derfor ser vi nå et betydelig trendskifte i russisk forsvarspengebruk, sier Siemon Wezeman, seniorforsker i SIPRI til Aftenposten.
Han mener russerne ikke har fått så mye ut av planer for militaer modernisering og utvikling av nye våpensystemer som ble
lagt frem for noen år siden.
– Til en viss grad forsøker de å dekke over dette, men faktum er at de ikke har så mye nytt å vise til. Derfor legger de igjen mer vekt på atomvåpen, som får det til å se ut som de gjør det veldig bra militaert sett, sier Wezeman.
Lang periode med opprustning
Det russiske kuttet kommer etter en lang periode med kraftig opprustning. Fra 1996 til 2016 økte den militaere pengebruken med 231 prosent.
Veksten i det russiske budsjettet, kombinert med landets annektering av Krim i 2014, er en viktig grunn til at de NATO-allierte i Europa har begynt å øke budsjettene igjen.
NATO-landene har økt pengebruken på forsvar med 9,4 prosent fra 2014 til 2017. Russland har til sammenligning redusert budsjettet med 7,8 prosent i samme periode, ifølge SIPRI.
Etter at SIPRI-tallene for 2017 ble lagt frem, rykket Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov ut og sa at de «ikke er korrekte», men han ga dem rett i at «tendensen er riktig».
Hovedforklaringen på det store fallet i 2017 er at russiske forsvarsutgifter ble ekstra høye i 2016. Det året måtte Kreml utbetale 130 milliarder kroner i lånegarantier til en kriserammet forsvarsindustri som ikke maktet å betale lån på grunn av høye renter og økonomisk krise.
Venter utflating fremover
Analyseselskapet Stratfor understreker at det er usikkerhet knyttet til beregninger av Russlands forsvarsbudsjett. En tredjedel av statsbudsjettet er hemmelig, slik at det er vanskelig å vite nøyaktig hva det russiske militaerapparatet koster.
Også Wezeman i SIPRI sier de høye utgiftene i 2016 gjør fallet i 2017 spesielt stort. Likevel holder han fast ved at det har vaert et tydelig trendskifte.
– Sammenligner du 2017 med 2015, som begge var normale år, er fallet på 14 prosent. Og ser man på budsjettene de har foreslått frem til 2020, ligger det an til ytterligere nedgang, i alle fall når man tar høyde for inflasjon, sier han.
Analytikerne i Stratfor er inne på det samme. De slår fast at «den eksplosive veksten i Russlands forsvarsbudsjett som har skjedd det siste halvannet tiåret, i stor grad er over».
Også president Putin har varslet at Russland har nådd toppen for hvor mye landet kan bruke på militaerutgifter.
– Vi vil redusere våre forsvarsutgifter i 2018 og neste år, sa Putin dagen etter at han ble valgt til president med 76 prosent av stemmene.
– Vanskelig å sammenligne
Wezeman i SIPRI mener endringene i Russland bør få konsekvenser for NATO.
– Alliansen bør ta inn over seg endringene i Russlands budsjett og ikke kun ta utgangspunkt i situasjonen slik den var for noen år siden. NATO-landene i Europa bruker allerede mellom tre og fire ganger så mye på forsvar som Russland, sier han.
NATO-sjef Jens Stoltenberg, som mandag hadde sin første dag i alliansens flunkende nye hovedkvarter, holder fast ved at NATOs medlemmer må fortsette opptrappingen de har begynt med.
– Dette er noe som skjer etter tiår med økninger i det russiske forsvarsbudsjettet, sier Stoltenberg om kuttet.
Han mener også at direkte sammenligninger av forsvarsbudsjetter omregnet til dollar kan gi et skjevt bilde.
– Kostnaden ved å betale for en soldat i Russland er lavere enn i et typisk NATO-land, noe som gjør slike direkte sammenligninger mye vanskeligere, sier Stoltenberg.
Stort atomvåpenarsenal
Og selv om Russland stiller svakere enn NATO målt i pengebruk, i antall soldater, flyvåpen, marine og stridsvogner, har de et trumfkort: atomvåpen. Her er Russland og NATO omtrent på samme linje.
Radiostasjonen Ekko Moskva advarer mot å tolke SIPRI-tallene som at Russland «er blitt en due».
Også Wezeman i SIPRI understreker at Russland fortsatt er en militaer stormakt «som har vist at de ikke er redde for å lage trøbbel».
Kina nest størst
SIPRI-tallene viser også at Kina fortsetter å øke forsvarsbudsjettene betydelig år for år. Likevel er det kinesiske budsjettet fortsatt bare 37 prosent av budsjettet i USA og 25 prosent av NATOs samlede militaerutgifter.
Det russiske budsjettet utgjør bare 7 prosent av NATOs samlede budsjett. Stoltenberg peker på at behovet for økte forsvarsbudsjetter i NATO, ikke bare handler om Russland.
– Dette er også en reaksjon på ustabilitet og vold i andre deler av verden der NATO spiller en sentral rolle i kampen mot terror, sier NATO-sjefen.
Vi vil redusere våre forsvarsutgifter i 2018 og neste år q Vladimir Putin, president, Russland