- Å kjøpe en utenlandsprodusert bunad blir som å kjøpe en fake Rolex.
– Utenlandsproduserte bunader blir som å kjøpe en fake Rolex og tro den er ekte, mener designer Siri Sveen Haaland (30).
Bunadsyer og designer Siri Sveen Haaland er initiativtager til foreningen Bunadspolitiet. Målet er å endre norsk lov, slik at klaer – deriblant bunader – må merkes med opprinnelsesland.
– Folk tar for gitt at bunaden de kjøper er sydd i Norge, men den kan like gjerne vaere sydd i Estland, Thailand eller Kina. Det er ikke krav til merking av opprinnelsesland for klaer i Norge, sier Siri Sveen Haaland. Dette vil hun endre.
– Å kjøpe en utenlandsprodusert bunad blir som å kjøpe en veldig dyr kopi, som å kjøpe en fake Rolex i en Rolex-butikk og tro du får ekte vare, sier hun.
– Vi får inn flere og flere utenlandsproduserte bunader. Jeg har sett mange eksempler på at bunader har feil passform og farger og får slitasjehull etter få år. Da har du heller tapt ekstremt mye penger fremfor å spare, mener Haaland.
Hun sier utenlandsprodusentene legger seg rett under prisen på en bunad sydd i Norge, noe som forleder folk til å tro at bunaden er norsklaget.
– Det er tull at norske bunader koster 100.000 og utenlandske 25.000. En bunad til 35.000 kroner kjøper du kanskje til 33.000 fra Solhjell Bunader, som får bunadene sydd i Estland. Der er lønnsnivået et helt annet enn her, sier Haaland.
– Underveis tar noen kjempefortjeneste, for det tar like langt tid å lage en bunad i Norge som i et annet land. De som selger ekte norske bunader har liten fortjeneste. Men jeg elsker å sy, det er derfor jeg gjør dette, sier hun.
Når du kjøper en bunad, investerer du litt i kulturarven også, mener Sveen, som er redd norsk bunadsproduksjon vil dø ut hvis utenlandsproduksjonen fortsetter i samme takt som nå.
Ødelegger norsk tradisjon
– Nå produserer stadig flere husflidsforretninger bunader i utlandet. Verst av alt, uten å informere kunden om det annet enn på hjemmesiden, sier Haaland. I dag eier Heimen Husflid nesten 70 prosent av Solhjell Bunader.
– De skal vaere en bauta for norsk håndverk, men sparker seg selv i leggen. Uansett hvor flinke de er til å sy i Estland eller Thailand, presser de ned norske lønninger, slik at faerre og faerre er interessert i å sette seg inn i bunadsøm, sier Siri Sveen Haaland.
I systuen sin i Oslo opplever hun folks frustrasjon når de skjønner at bunaden er utenlandsprodusert.
Hun viser frem en herrebunad kjøpt hos en av de store bunadprodusentene.
– Eieren trodde den var norskprodusert og ble sjokkert da han skjønte at bunaden er produsert i utlandet, og at butikken ikke kunne hjelpe ham med å legge den ut, sier hun.
Solhjell: Vi er åpne
– Å merke produkter og klaer med opprinnelsesland er helt greit for oss. Men skal vi ha en slik lov i Norge, må det gjelde all bekledning, ikke bare bunader, sier daglig le-
der i Solhjell Bunader, Inger Siri Strand på telefon fra Estland, der bunadproduksjonen foregår.
Hun sier at Solhjell er åpne om at de syr bunadene i Estland, men at de ikke kan ha kontroll på hva som blir sagt til kunder i den enkelte butikk i Norge.
Solhjell flyttet bunadproduksjonen fra Molde til Estland i 2007, ifølge Strand fordi det var vanskelig å rekruttere nye syere. Siden 2006 har de hatt bunadproduksjon i Estland, et land med rik folkedrakttradisjon.
– Vi bruker norske råvareleverandører og lager de samme bunadene som vi gjorde i Norge før vi flyttet hit. Eneste forskjell er at vi nå monterer og broderer bunaden i Estland.
Strand stusser over priskalkylen Siri Sveen Haaland bruker når hun sammenligner pris.
– Tarifflønn i Norge med sosiale kostnader er ca. 244 kroner timen. Hvis Solhjell skulle produsere i Norge med vanlig tarifflønn, ville kun brodering av en Rogalandsbunad koste 41.500 kroner. I tillegg kommer stoff, faste kostnader, montering, sølv og alle tilleggsprodukter. Da naermer du deg straks 100 000 kroner for en bunad, og det er ganske dyrt, sier Strand, som synes alle som har lyst skal kunne ha anledning til å skaffe seg bunad til en overkommelig
pris.
– Spør hvor bunaden er sydd!
Norges Husflidslag, der 37 butikker som heter Husfliden er medlem, setter pris på initiativet fra Siri Sveen Haaland.
– Hun er en ung person som står i det og er opptatt av at håndverket skal tas vare på. Da må det legges til rette for det. Vi har ønsket en egen stortingsmelding om bunad, fordi det er en så spesiell del av norsk kulturarv, sier direktør Marit Jacobsen i Norges Husflidslag.
– Bunad er det mest baerekraftige plagget du kan skaffe deg. Den skal vare hele livet, og da må du investere. Vi oppfordrer folk til å spørre hvor bunaden er sydd. Jo mer folk er villige til å betale for bunaden, jo mindre blir produsert ute.
– I utgangspunktet vil alle butikkene våre ha mest mulig av produksjonen i Norge. Vi ønsker en merkeordning, og at det skal vaere tydelig hva som er produsert i Norge eller ikke, sier hun.
– Vi står i en utfordrende konkurransesituasjon med dem som utelukkende produserer i lavkostland. Så lenge kunden ikke er bevisst og villig til å betale hva norsk håndverk koster, presses prisene ned, og det blir vanskelig å konkurrere, sier hun.