HV i Finnmark får egen spesialstyrke
Opprusting av Heimevernet er viktig når det igjen skal bygges opp et landforsvar i Finnmark. I løpet av syv år skal Haeren og HV rustes opp i landets nordligste fylke.
I løpet av 2019 får HV i Finnmark luftvern, våpen, snøscootere og kjøretøyer de andre avdelingene rundt om i Norge ikke har.
Samtidig er en prosess i gang for å styrke HV i Finnmark ytterligere, med en egen avdeling bestående av soldater med erfaring fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommando (MJK). Det bekrefter den nye HVsjefen, generalmajor Eirik Johan Kristoffersen.
Disse soldatene skal etter planen ha stor frihet til å operere selvstendig i Finnmark og skal kunne utføre det Kristoffersen beskriver som «overvåkings- og oppklaringsoppdrag». Kristoffersen (49) har selv mange års erfaring fra spesialstyrkene. Han har vaert sjef for FSK og er en av Norges høyest dekorerte soldater.
Da han fikk jobben, uttalte han at det går en rød tråd til HV fra spesialstyrkene under krigen. Mange av HVs befal de første årene var utdannet ved Kompani Linge. Blant annet fikk Erling Lorentzen (enkemann etter prinsesse Ragnhild og norsk spesialsoldat under 2. verdenskrig, red.anm.) jobben med å trene Milorg i Hallingdal.
– Endrer forsvarskonseptet
Det er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og et vanskeligere forhold til Russland som gjør at Stortinget har vedtatt å bygge opp igjen det som kalles landforsvaret i Finnmark. Heimevernet her styrkes på fem måter, med:
Avdeling basert på spesialsoldater, som skal trene opptil 30 dager i Finnmark årlig.
En annen ekstra innsatsstyrke med soldater som til daglig tilhører HV-avdelinger i Rogaland og Agder, og som hvert år skal øve ti dager i Finnmark.
Eget luftvern og våpen som kan bekjempe panserkjøretøyer.
Snøscootere, terrengkjøretøyer og beltevogner som gir stor mobilitet.
Avdelinger som kan drive med «kommunikasjonsødeleggelse», altså forstyrre motstanderes kommunikasjon.
– Jeg ønsker å standardisere Heimevernet, med gevaertropp og gevaerlag, ta tilbake infanteritjenesten og fokusere på grunnleggende ferdigheter. Men samtidig vil jeg gjøre noen forandringer lengst i nord, sier Kristoffersen.
– Luftvern og våpen til panserbekjempelse endrer hele forsvarskonseptet for HV. Det vil gjøre HV i Finnmark veldig robust. En motstander må ta hensyn til deg på en helt annen måte. Det forandrer bevegelsesfriheten og handlefriheten fullstendig, sier han.
– Det høres litt rart ut at soldater fra Rogaland og Agder skal dekke Finnmark?
– Responstid for disse soldatene er på kun noen timer. Så vil det avhenge litt av hvor det der og da finnes flykapasitet for sivile eller militaere fly, sier Kristoffersen.
Hver femte soldat mangler
Tilsammen skal Heimevernet i Finnmark telle nesten 2500 soldater. Men det er bare på papiret. For nettopp HV-17 i Finnmark er en av avdelingene i Norge som sliter tyngst med rekruttering.
Hver femte soldat mangler i det som kalles «områdestrukturen», altså avdelingene for de vanlige HV-soldatene. Da blir det i gjennomsnitt tynt bemannet i det som er det største fylket i Norge rent geografisk.
For å bøte på dette har Eirik Johan Kristoffersen fått i oppdrag å se på hvordan rekrutteringen kan økes.
– Én mulighet er å ta inn flere fra Finnmark, en annen å spesialtilpasse seks måneders førstegangstjeneste for HV, sier han.
Roma etter alle kunstens regler