– Nå kommer en ny generasjon sterke, kvinnelige filmskapere
Mens Cannes-festivalen får kritikk for nok en gang å la mannlige filmskapere dominere programmet, leder Joachim Trier en jury som allerede ser forandring i neste generasjon.
I årets hovedprogram er bare tre av 21 regissører kvinner.
Kvelden i forveien ropte fotografene etter ham i blitzregnet på den røde løperen, slik de gjør for å fange stjernenes blikk i kamera. «Cate!» «Benicio!». «Chloé!». Og «Joachim!».
Morgenen etter, på strandkafeen der Kritikeruken og dens jury har sin base, glir jurypresident Joachim Trier inn mellom sanddynene uten å vekke samme oppstyr.
– Det er dessuten mye mer avslappende å vaere her som juryleder. Å delta med egen film i programmet gir et helt annet press, når man vet at kritikere fra hele verden sitter klar til å levere sterke meninger om filmen du har laget, sier Trier. Denne uken leder han arbeidet med å vurdere arbeidet til de fremste debutantene i Cannes.
Reaksjon på det baktunge
Som leder av juryen under Kritikeruken står Trier i spissen for å peke ut nytt talent i Cannes. Sideprogrammet ble etablert av franske filmkritikere i 1962 for å få frem ung, nyskapende film. Det kom som en reaksjon på det som allerede den gang ble vurdert som et mer satt og baktungt hovedprogram.
– Dette er et program som gir oss lov til å stille oss helt åpne for filmene. I hovedkonkurransen må juryen vurdere en gullpalme til Jean-Luc Godard opp mot andre regissører i programmet. I Kritikeruken er alle debutanter og stiller med samme utgangspunkt, konstaterer Trier.
Behovet for nye stemmer er ikke blitt mindre aktuelt i år, ettersom #metoo-bølgen har sparket i gang en debatt i Cannes om hvordan hovedprogrammet fortsatt bare finner plass til tre kvinnelige blant 21 regissører.
I Kritikeruken er situasjonen motsatt: Kvinnelige regissører er i flertall blant de syv nominerte langfilmene.
– Det har ingen ting med noen form for kvotering å gjøre. Komiteen som står bak utvalget forteller at det utelukkende dreier seg om hvem som har laget de beste filmene, påpeker Trier.
I forkant av festivalen ble det nemlig gjort en seleksjon fra festivalens side blant flere hundre filmer.
– Da er det veldig gledelig å høre at det kommer en hel generasjon av sterke, kvinnelige filmskapere. Det gir håp for kjønnsbalansen i filmbransjen fremover, sier Trier.
Konkurranse «tull og tøys»
Hver dag under festivalen ser han og jurykollegene nye filmer og møtes for å diskutere dem fortløpende. Til slutt må de enes om én vinner, selv om Trier selv bemerker at det å konkurrere i film jo egentlig er «tull og tøys».
– Det finnes ikke objektive kriterier for hva som er den beste filmen. Men samtidig lever vi i en så oversaturert tid, med så mange filmer å velge mellom, at vi trenger noen gode kuratorer. Vår rolle blir å gi et klapp på skulderen til et ungt talent. Jeg synes det er viktig å diskutere kvalitet i film og
si at noe er mer spennende, modig og nyskapende enn noe annet, sier Trier.
Håper å delta igjen
Med Louder Than Bombs i 2015 ble Joachim Trier den første norske regissøren valgt ut til hovedprogrammet i Cannes på 36 år. Regissøren legger ikke skjul på at han ble skuffet da han siste spillefilm, Thelma, ikke ble valgt ut i fjor.
– Det var selvfølgelig en nedtur. Som filmskaper har man så mye tvil underveis og har lyst på den bekreftelsen det er å bli valgt. Men samtidig var ikke filmen ferdig på det tidspunktet. At den ikke kom med, ga meg tre måneder ekstra til å jobbe med filmen. Det gjorde at jeg tror jeg fikk laget en bedre film, sier Trier.
Thelma debuterte isteden på filmfestivalen i Toronto sist høst og har siden blitt solgt til hele verden.
– På en måte er det deilig å se at filmen sto så trygt på egne ben. Man må ikke delta i Cannes for at en film skal få et liv ute i verden. Samtidig er det jo en fantastisk aere å få delta med film her. Jeg håper det skjer igjen, sier Trier.
Flere nye prosjekter
I vinter har Trier reist verden rundt med Thelma. I februar satte han seg ned med makker Eskil Vogt for å begynne å jobbe med et nytt filmprosjekt. For øyeblikket skriver de på en ny norsk film, samtidig som det også finnes planer om internasjonale prosjekter.
Oppmerksomheten rundt Thelma gjør for eksempel at tilbud om å gjøre flere ting innen skrekksegmentet tikker inn. Men Trier er mer interessert i å lage noe nytt enn å surfe videre på bølgene hans siste film skapte internasjonalt.
– Jeg har aldri vaert noen stor karrièrestrateg. Dessuten handler det litt om den satureringen jeg nevnte: Når det fosser ut filmer i alle kanaler, må man prøve å lage film som betyr noe.
Når det fosser ut filmer i alle kanaler, må man prøve å lage film som betyr noe.
Joachim Trier