Tore Torell

Tryllekunstneren og showmannen Tore Torell ble naer 77 år. Det finnes knapt et sted i Norge hvor han ikke har forført, forundret og begeistret publikum i alle aldre, fra sekstitallet og frem til vår tid. Hans popularitet skyldtes en usvikelig profesjonalitet og ekvilibrisme, men også varme, integritet og utilslørt glede ved å boltre seg i rampelyset.

Når Tores mangfoldige karrière nå oppsummeres, vil jeg også nevne hans innsatser i norsk film. Det startet da han og Arne Berg gjorde stuntjobber. Jeg ble kjent med Tore i 1979, da vi uten sikkerhetsnett stupte inn i et skjebnefellesskaps omga kinosuksessen 1958.

Tore stilte med en noe uferdig historie, om ungdomstiden på Sinsen. Jeg bidro med tilsvarende fra Furuset. Det ble en halsbrekkende prosess, for meg som filmskaper og for Tore, som tok seg av «alt det andre». Med Tores varemerke, entusiasme og handlekraft, lot alt seg mestre.

Rockefilmen, 50/50 produserte vi sammen, og Tore steppet inn i en stor rolle på kort varsel. På en måte som kunne virke selvutleverende laget han et infamt portrett av en manager som tenkte mer på egen vinning, enn på bandet. Tore var som alltid sjenerøs og prestisjeløs. Også i Hockeyfeber, var Tore med, og vi ville begge fortsette samarbeidet, men fant ikke det rette prosjekt. Men gjennom disse ungdomsfilmene la Tore igjen et viktig visittkort i bransjen, og vårt muntre venneforhold tok aldri slutt.

Inn i det siste var Tore rolig, rasjonell, og interessert i det meste. Jeg hadde gangavstand til Ullevål sykehus og så frem til kveldene med Tore mellom saftglass og bekkener. Også her spilte Tore på alle tangentene. Fra humor til usentimentale refleksjoner om liv og død.

Norge har mistet en folkekjaer entertainer, mange har også mistet en sjelden venn. Våre tanker går til hans elskede Nina og familien.

Oddvar Bull Tuhus