Lengre reisevei for å få pass
– Mange flere må belage seg på å reise i lang tid for å få seg et pass, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
– Det skal vaere enkelt og effektivt for norske borgere å få dekket behovet for pass og ID-kort, skriver Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.
Men Regjeringen legger også står vekt på at prosedyrene ved utstedelse av slike dokumenter må vaere gode nok, slik at troverdigheten til det norske passet og de nye ID-kortene som etter hvert kommer, blir høy nok.
– Dette er også av betydning for norske ID-dokumenters anseelse i andre land, påpeker Regjeringen, som nå varsler nedleggelse av en rekke passkontorer.
Vil fjerne mange små
Hvor mange, er foreløpig uklart. Pr. i dag utstedes det pass på 141 steder.
Politidirektoratet foreslår en halvering. Statssekretaer Thor Kleppen Saettem (H), sier det vil bli opprettholdt flere enn det.
Politidirektoratet har lagt frem et forslag som innebaerer et ønske om rundt 72 utstedelsessteder.
– Forslaget innebaerer at antall passkontorer som utsteder under 5 000 pass i året reduseres til under 40, opplyser Regjeringen.
I dag utsteder mer enn 100 passkontorer under 5 000 pass i året.
Argumentasjonen for en slik omorganisering er at «man ved å samle oppgaveutførelsen på faerre steder, kan bygge gode fagmiljøer, og at kvaliteten på passutstedelsen vil heves.»
Det pekes bl.a. på at de som utsteder mange pass, holder en høy kompetanse på når det gjelder å skille ekte fra falske ID-dokumenter.
Riksrevisjonen har påvist vesentlige mangler ved passutstedelsen, og Norge er forpliktet til å følge minstekrav fastsatt av den internasjonale organisasjonen for luftfart.
«Flere enn 72»
Justis- og beredskapsdepartementet skriver i omtalen av forslaget at departementets « foreløpige vurdering er at antall steder vil kunne bli flere enn 72».
– Det kommer til å ligge godt over det antall Politidirektoratet har spilt inn, sier statssekretaer Saettem, som opplyser at Stortinget nå skal drøfte saken.
– Vi skal lytte til det først, sier han og påpeker at Regjeringen må veie kvalitet og sikkerhet opp mot publikumsvennlighet.
Mobile tjenester
Selv om Regjeringens utgangspunkt er at 90 prosent av innbyggerne i alle politidistrikter skal ha 60 minutters kjøretid til et passkontor, og varsler «kompenserende tiltak» som f.eks. mobile tjenester for resten, er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum svaert skeptisk.
– Det varsles en storstilt sentralisering av passkontorene, og dette er en oppfølging av den såkalte naerpolitireformen. Hver gang det er en oppfølging av den, har det i alle hovedsak medført sentralisering. Mange flere må belage seg på å reise i lang tid for å få seg et pass, og det handler ikke bare om små steder, sier han.
– Gjør det tungvint
Vedum minner også om at de ti prosentene som må bruke mer enn én time for å komme til et kontor der man utsteder pass, utgjør drøyt 500.000 mennesker.
– Du fjerner ting fra folks naermiljø og gjør det mer tungvint for folk, sier han og mener det har samfunnsmessige konsekvenser når mange må ta fri fra jobb for å få seg pass.
– Men Regjeringen argumenterer med mer effektivitet, økt sikkerhet og mulighet for mer fleksible åpningstider?
– Det som er så ufattelig, er at man gjør tjeneste dårligere for folk. Og jeg forstår at man må ha lenger åpningstid, for det blir større press på de kontorene som blir igjen. Men man skulle man tro, med dagens digitale tjenester, at det skulle bli lettere å ha slike tjenester desentralisert, sier han.
Nye pass, nytt ID-kort og nye kontorer koster penger.
Parallelt med omorganisering av passkontor, skal det lanseres nye pass og et nasjonalt ID-kort. Begge deler er blitt utsatt i flere omganger. I revidert budsjett antydes 2020 som usikkert, nytt tidspunkt. Nye rutiner, ombygging og sikring av passkontorer og nye IKT-systemer skal på plass – og det koster penger. De årlige driftskostnadene vil ifølge Regjeringen øke.
Regjeringen mer enn antyder at de som skal ha pass, må betale regningen, og at den vil øke i takt med antall kontorer.
Alle kostnader vil ifølge Regjeringen inngå i gebyrgrunnlaget:
– Kostnadene til fysisk sikring av passkontorer samt drifts- og forvaltningskostnader vil øke med antall utstedelsessteder. Med faerre passkontorer vil behovet for bemanning i førstelinjen reduseres, som følge av økt produktivitet. Videre vil faerre passkontorer isolert sett redusere utgiftene til leie av biometrikiosker og annet utstyr samt utgiftene til fysisk sikring av de lokalene som skal utstede pass, skriver Regjeringen.
Men statssekretaer Thor Kleppen Saettem sier en eventuell økning i passgebyret er «litt prematurt».
På spørsmål om hvorfor Regjeringen da skriver det den gjør, svarer han at «det er klassiske forbehold man tar.»
– Vi må komme tilbake til gebyrnivået på et senere tidspunkt, sier han og antyder at det går an å spare inn penger ved å gjøre ting mer effektivt enn «vi i dag ser.»