De nyrike har dyttet adelen ut av britisk rikingliste
For aller første gang topper en britiskfødt industrigründer The Sunday Times’ liste over Storbritannias 1000 rikeste.
Jim Ratcliffe er god for 220 milliarder kroner, ifølge The Sunday Times’ nøkterne vurdering. Hans bakgrunn er imidlertid ikke uten videre slik mange ville vente av en person aller øverst på britenes rikingliste.
De første årene av barndommen tidlig på 1950-tallet bodde han og familien i en kommunal bolig utenfor Manchester.
Han fikk sparken i sin første jobb etter tre dager.
På skolen var han først og fremst interessert i fotball.
Han startet selskapet som gjorde ham styrtrik, etter at han var fylt 40.
94 prosent self-made
Samtidig er Ratcliffe et eksempel på en tendens, ifølge dem som fører og analyserer listen. Den er i år publisert for 30. gang. I 1989 var den dominert av adelige, landeiere og arvinger.
– Den gang hadde 43 prosent tjent pengene selv. Nå har 94 prosent på listen skapt sine formuer, sier avisens Robert Watts.
Ratcliffe grunnla kjemigiganten Ineos. Selskapet omsetter for 500 milliarder kroner årlig, har 18.500 ansatte på 181 steder i 22 land. Produktene brukes blant annet i tannkrem, vannrensing, antibiotikaproduksjon, isolasjon og emballasje. Til The Sunday Times sier han at kun var interessert i fotball da han gikk på skolen, men avisen påpeker at han ledet en naeringslivsklubb med ekskursjoner til fabrikker.
– Jeg hadde vel en slags anelse om at jeg ønsket å bli suksessrik – at jeg en dag ville bli millionaer. Slikt var nok i mine tanker da jeg var 18, men det var egentlig bare dagdrømmer, sier han.
Blant andre rikinger fra små kår på listen kan nevnes:
Husbygger Tony Pidgley, en foreldreløs som i barndommen bodde i en ubrukt togvogn.
Penny Streeter, en alenemor som grunnla rekrutteringsfirma mens hun bodde på et hospits for hjemløse.
Alfie Best, en selverklaert «stolt sigøyner» som er blitt formuende på campingvogner og campingplasser.
Dronningen på 344. plass
Selv om listen nå preges av personer som selv har skapt sin formue, er den ikke helt rensket for gamle penger. Dronning Elizabeth toppet de fem første årene frem til listemakerne droppet å regne hoffets kunstsamlinger som personlig formue. Hun har imidlertid vaert med på listen i alle år og ligger nå på 344. plass med omtrent fire milliarder kroner.
145 pundmilliardaerer
Her er noen andre punkter som er verdt å få meg seg fra årets liste og endringene som har skjedd på 30 år:
Norske John Fredriksen og familie har falt fra 12. til 19. plass siden i fjor. Formuen anslås til 72 milliarder kroner – ca. 15 milliarder mindre enn i fjor.
På den opprinnelige listen med de 200 rikeste, var det ni kvinner – 4,5 prosent. Nå er det 141 kvinner av 1000 på listen – 14 prosent.
I 1989 var det fem personer – 2,5 prosent – fra etniske minoriteter. Nå er det 86 av 1000 – 8,6 prosent. Flere av dem er kommet som flyktninger.
Det er like mange kvinner på listen som følge av skilsmisse, som det i 1989 var kvinner som hadde skapt sin egen formue: 3.
Daniel Craig og kona er på 912. plass. Formuen er på 1,3 milliarder kroner etter at han har signert en femte opptreden som James Bond.
De rike er blitt rikere. Den samlede formuen til de 200 mest velstående har økt med 1280 prosent siden 1989. Samlet prisstigning har i samme tidsrom vaert på 137 prosent.
Antallet milliardaerer i pund var for 30 år siden ni. Nå er det 145.
Applaus og skam
Listen har også i år ført til politisk diskusjon om ekstrem velstand og ulikhet. Avisen skriver selv i sin presentasjon: «The Sunday Times applauderer de entreprenører som skaper varer, tjenester og levebrød for millioner, samt de skatteinntekter som trengs for å utdanne våre barn, tilby helsetjenester og støtte dem med mindre velstand og hell i livet.»
The Equality Trust, en aktivistisk stiftelse som driver kampanje for reduserte økonomiske forskjeller, er ikke helt på bølgelengde med avisen.
– Å høre The Sunday Times feire rikinglisten er rett og slett skandaløst i et samfunn med økende bruk av suppekjøkken og der barnefattigdom og ulikhet ødelegger liv daglig. Begeistring over uanstendig rikdom burde vanaere en nasjon der folk flest har sett lønningene gå ned i kjøpekraft de siste ti årene, sier stiftelsens leder, Wanda Wyporska.