HVA SKAL TIL FOR Å BLI HEDRET MED KRANS I DAG?
Kjente og ukjente hedres på nasjonaldagen. Hvem er de egentlig?
I Oslo hedres 25 monumenter og personer med kransenedleggelse og taler 17. mai. Ingen av dem er født etter den annen verdenskrig. Mange er nesten glemt. Vet du hvem oberst Krebs var?
– Det er ikke 17. mai-komiteen som er ansvarlig for alle disse. Noen er det Stortinget som foretar. Andre er det organisasjoner som står bak, forteller lederen i 17. mai-komiteen i Oslo, Erik Lunde.
Han forteller at det med jevne mellomrom foretas revurderinger i listen over personer eller grupper som hedres. For eksempel er kransenedleggelsen på krigsseilermonumentet av ganske ny dato.
I 2013, da man markerte 100-årsjubileet for kvinners stemmerett, ble Anna Rogstads gravsted innlemmet. Hun var vår første kvinnelige stortingsrepresentant.
Samme år kom også Sigrid Undseth, Norges eneste kvinnelige nobelprisvinner i litteratur, med på listen. Ifølge lederen i 17. mai-komiteen har man de siste årene justert listen slik at det er kommet flere kvinner til.
17. mai-komiteen bestemmer
Det er 17. mai-komiteen som kan bestemme om det skal føyes nye navn til listen. Det har ikke skjedd i år, og så langt har man ikke funnet noen fra etterkrigstiden som er verdt å hedre. Det naermeste man kommer, er kong Haakon den 7., som døde i 1957.
Den som regnes som den virkelige eksperten på Oslo kommunes bekransninger, er 17. mai-komiteens sekretariatsleder, Mette Gaarder. Hun sier at 10 av de 25 bekransningene er det 17. mai-komiteen som står for.
– Dette er stort sett det vi har praktisk mulighet for å gjennomføre mellom klokken 08.00 og barnetoget et par timer senere, forteller hun.
Av dem som står på kommunens liste, er hele seks graver på Vår frelsers gravlund:
Henrik Wergeland,
Bjørnstjerne Bjørnson,
Rikard Nordraak, komponisten av Ja, vi elsker
Henrik Ibsen
Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, de to første som ble henrettet av tyskerne under krigen
Anna Rogstad
I tillegg skal Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, hedres ved graven på Gamlebyen gravlund. Ved skulpturene av forfatteren Sigrid Undseth i Stensparken, feministen og politikeren Fernanda Nissen i Torshovparken og ved krigsseilermonumentet på Bygdøy skal det også vaere markeringer.
Wergeland er for øvrig en av dem som det er betydelig konkurranse om på 17. mai. En rekke organisasjoner vil gjerne hedre ham som regnes som 17. mai feiringens far.
– Kommer det mye folk på slike arrangementer klokken 08 en 17. mai-morgen?
– Ja, på Vår frelsers gravlund er det mye folk. Krigsseilermonumentet får stadig mer besøk, blant annet takket vaere Oslo damekor, som gjør bra PR. I tillegg setter Nesoddbåtene opp båt fra Aker brygge til Bygdøy, forteller hun.
De mange andre bekransningene har ikke komiteen noe med. Det er alt fra Unge Venstre og Mållaget til H. M. Kongens Garde som organiserer dette.
– Er det fritt frem for den som vil hedre noen å komme i 17. mai-programmet?
– Vi er snille, og vil gjerne gi folk en oversikt over arrangementene. Så de som melder inn, får bli med i programmet, forklarer Gaarder.
Hun forteller at noen spesielle år kan det hende at det legges ned flere kranser. 2014 var et slikt år, da det var 200-årsjubileum for
Grunnloven.
Eksempler på personligheter som hedres av andre, er Hans Nielsen Hauge og Enevold de Falsen. Førstnevnte ledet an i opprør mot presteskapet, den andre var en danske som regnes som en viktig person i arbeidet frem mot en egen norsk grunnlov.
Johan Gottfried Conradi, en sentral mann for mannskorbevegelsen, hedres av Oslo Håndverker Sangforening.
Oberst Krebs på Krist kirkegård
Og så til spørsmålet: Hvem var denne oberst Krebs? Han har ikke engang fått fornavnet sitt i 17. maiprogrammet.
Han ligger på Krist kirkegård, ikke langt fra Deichmanske bibliotek. Krebs het Andreas Samuel til fornavn, og ifølge Norsk biografisk leksikon ledet han styrkene som slo svenskene i Kongsvingerområdet under krigshandlingene høsten 1814. Hans seire var de eneste i et ellers mistrøstig felttog, og de skaffet de norske utsendingene et verdifullt utgangspunkt for forhandlingene som førte til at svenskene godtok grunnloven som ble skrevet på Eidsvoll.