Fiaskoen fra Mongstad truer Klemetsrud
BYRÅDET I OSLO fikk en dårlig nyhet i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det som var tenkt som byens viktigste enkeltbidrag til å redde verdens klima, settes på vent. I verste fall blir det aldri noe av den planlagte karbonfangsten ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.
Industrianlegget på Klemetsrud, der mye av Oslos avfall blir omgjort til fjernvarme, står alene for ca. 15 prosent av hovedstadens samlede CO₂-utslipp. Bystyret har vedtatt å halvere utslippene innen 2020, målt fra 1990-nivå. Det er et mål som ikke vil bli nådd. Og enda lengre tid vil det ta hvis karbonfangsten på Klemetsrud går i vasken.
REGJERINGEN HAR HATT tre ulike prosjekter for karbonfangst til vurdering, ett knyttet til sement, ett til gjødsel og ett til Oslos avfall. I revidert budsjett, som nå blir gjenstand for seige forhandlinger med KrF, går 280 millioner til forprosjektering av et CO₂-fangstprosjekt ved Norcems fabrikk i Brevik. Regjeringen sier nei til Yaras prosjekt ved gjødselfabrikken på Herøya – og et foreløpig nei til forprosjektering av karbonfangst på Klemetsrud.
CO₂-en fra Klemetsrud skal gå i rør eller med tankbiler ned til Oslo havn, skipes i flytende form og til slutt lagres under havbunnen i Nordsjøen. Eksterne konsulentbyråer har uttrykt økt bekymring for pris og sikkerhet. Senere har tiltakshaver Fortum Oslo Varme fremlagt nye opplysninger. Regjeringen vil ha en ekstern vurdering også av disse for å se om det likevel kan gis penger til forprosjektering senere. TENKEPAUSEN ER FORSTÅELIG. For det er et stedsnavn som ikke er eksplisitt nevnt i revidert, men som anes veldig tydelig mellom linjene: Mongstad. Det står skrekk av det ordet for alle med budsjettansvar.
«De satte seg mål. Og de nådde målene», sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007 om amerikanernes månelanding i 1969. Det samme skulle Norge gjøre med «vår månelanding», karbonfangsten på Mongstad, men den ble stoppet åtte dager etter stortingsvalget i 2013. Milliardene løp løpsk, faren for fiasko var overhengende.
«HØYE KOSTNADER kan også øke risikoen for at CO₂-håndtering for kull- og gasskraftverk ikke vil vinne frem som klimatiltak», skrev Riksrevisjonen. Regjeringens omtale av Klemetsrud lyder som et ekko av dette: «Høye kostnader og høy gjennomføringsrisiko øker faren for negativ demonstrasjonseffekt som kan avskrekke mulige påfølgende CO₂håndteringsprosjekter.»
I kortform: Et vellykket anlegg på Klemetsrud vil vi veldig gjerne ha. Men ingen vil ha et nytt Mongstad.
Mongstad. Det står skrekk av det ordet for alle med budsjettansvar.