«Det er ingenting igjen i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve.»
Liu Xia, enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, sitter fortsatt i ulovlig husarrest i Kina. I helgen ble fem vestlige diplomater stanset da de prøvde å besøke henne.
De fem diplomatene – fra Frankrike, Tyskland, Canada, EU og et ukjent land – ble stanset da de prøvde å besøke Liu Xia (57) hjemme i Beijing, skriver nyhetsbyrået AFP.
Liu Xias helsetilstand skal ha blitt forverret etter snart åtte år i husarrest, og mange av hennes støttespillere frykter nå at livet hennes kan vaere i fare.
Fredsprisvinner Liu Xiaobo døde av kreft i fjor sommer. Gjentatte forsøk på å få gitt ham behandling utenfor Kina ble avvist av Beijing-myndighetene.
De vestlige diplomatene skal ha blitt stanset ved inngangen til boligkomplekset der Liu Xia holdes i husarrest. De skal ikke ha fått en forklaring på hvorfor de ikke fikk besøke 57-åringen, skriver AFP.
Et tilbud fra den tyske kansleren Angela Merkel om å la Liu Xia flytte til Tyskland skal også ha blitt avvist av kinesiske myndigheter.
Gråtende Liu Xia på telefon
Selv viser Liu Xia tegn til å ha gitt opp kampen for sin egen frihet. I et lydopptak fra en samtale med støttespilleren Liao Yiwu, som lever i eksil, fortalte 57-åringen nylig at hun ønsker å dø.
– Jeg har ingenting igjen å vaere redd for. Dersom jeg ikke får forlate huset, vil jeg dø i mitt eget hjem. Xiaobo er borte, og det er ingenting igjen i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve, sier Liu Xia i opptaket, som ble publisert på nettstedet chinachange.org.
Liao Yiwu skriver på det samme nettstedet at han ble svaert opprørt av samtalen med 57-åringen.
– Hun gråt nesten hele tiden. Jeg ba henne fortsette å vente, skriver han.
Kina ber utlendingene slutte å blande seg
Kinesiske myndigheter reagerer kraftig på at andre land forsøker å fremme Liu Xias sak, og at de fem diplomatene prøvde å besøke henne i helgen.
– Når det gjelder visse utlendinger, håper jeg at de vil respektere Kinas juridiske selvråderett. Hvis det stemmer at disse personene var Kina-baserte utenlandske diplomater, burde de ha en bedre forståelse av lovverket og reguleringene i landet de bor i, sa Lu Kang, en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, på en pressekonferanse tirsdag.
Lu la til at Liu Xia er en kinesisk borger, og at kinesiske myndigheter «beskytter hennes rettigheter i henhold til kinesisk lovverk».
Men kinesiske myndigheter har foreløpig ikke gitt noen forklaring på hvilke lover som tilsier at Liu Xia, som skal lide av alvorlig depresjon, må holdes innestengt i sin egen bolig.
UD: – Følger situasjonen nøye
Både USA og EU har krevd at Liu Xia løslates fra husarrest. Fra Norge har det vaert stille, til tross for at regjeringspartiet Høyre engasjerte seg sterkt i kampen for menneskerettigheter i Kina mens partiet satt i opposisjon.
Jan Tore Sanner, som i dag er kunnskaps- og integreringsminister, var også mannen som i 2010 nominerte Liu Xiaobo til Nobels fredspris.
– Det er viktig å stå opp for verdiene vi tror på. Menneskerettigheter er ikke en vestlig verdi, men en universell verdi. Dette er også et varsel til oss om at vi ikke kan vende det døve øret til når Kina bryter menneskerettighetene, påpekte Sanner overfor NRK da Liu Xiaobo ble utpekt som fredsprisvinner.
Kina straffet Norge for fredspristildelingen ved å fryse naermest all politisk kontakt. Denne isfronten varte helt til desember 2016, da landene signerte en avtale for å «normalisere» forholdet.
I avtalen lover Norge blant annet å «gjøre sitt beste for å unngå enhver fremtidig skade i det bilaterale forholdet» mellom landene.
Sanner ønsker ikke å kommentere Liu Xias sak fordi han i dag er statsråd med andre ansvarsområder og henviser Aftenposten til Utenriksdepartementet.
– Vi følger Liu Xias situasjon nøye og har kontakt med Tyskland i den forbindelse. Vi håper Liu Xia får leve slik hun ønsker. Når det gjelder spørsmål om menneskerettighetene, må man fokusere på resultater. Her er det viktig med en god dialog med Kina så vel som naerstående land og partnere. Virkemidler i denne dialogen må vurderes opp mot hva som kan fungere best. Det er også slik at enkelte land kan ha saerlige kanaler og kontakter for å ta opp enkeltsaker, sier statssekretaer Audun Halvorsen.