Kostnadene for politiets ID-kort har økt i takt med utsettelsene
I 2007 ble det anslått at det ville koste 14 millioner kroner å innføre et nytt, nasjonalt ID-kort. 11 år senere er prosjektet fremdeles ikke i naerheten av å vaere ferdig – og kostnadene har eksplodert.
I årevis har Politidirektoratet jobbet med et prosjekt som skal gjøre det mulig for norske borgere å reise passfritt i EØS-området. Kjernen i konseptet er et nytt, nasjonalt ID-kort, etter et konsept som allerede har vaert i bruk i de fleste europeiske land i en årrekke.
I det samme prosjektet skal det også utvikles nye pass. Opprinnelig var planen at det hele skulle vaere klart ved utgangen av 2013, men prosjektet er blitt utsatt og endret gang på gang.
Som Aftenposten skrev tirsdag, er det nå klart at nye pass og IDkort tidligst vil vaere på plass i 2020.
Det er den femte utsettelsen siden de første planene om et nasjonalt ID-kort ble presentert av Justisdepartementet for 11 år siden.
Fra 14 til 218 til over 700 mill.
I rapporten som ble publisert av Justisdepartementet den gang het det at investeringsbehovet for å innføre et nasjonalt ID-kort var «minimalt». Det ble beregnet at det den samlede investeringskostnaden ville vaere 14 millioner kroner.
Siden den gang har kostnadene eskalert i takt med nye utsettelser, problemer og et økt prosjektomfang. I 2014 ble det beregnet at det ville koste 218 millioner kroner.
Nå viser ferske tall fra Revidert nasjonalbudsjett at prosjektet nå vil få en ytterligere enorm kostnadsøkning.
Kostnaden anslås å bli 596 millioner kroner. I tillegg kommer 120 millioner kroner til ombygging av passkontorene.
Regjeringen forklarer den kraftige kostnadsøkningen med en kombinasjon av «faktiske kostnadsøkninger» og «tiltak som anses nødvendige», og peker blant annet på følgende som nye, kostnadsdrivende faktorer:
Sikkerhetselementer i dokumentene
Prosjektledelse
Administrasjon og utbedring av teknisk plattform
Kostnader til Politidirektoratets innføringsprosjekt
Tidligere har det kommet frem at prosjektet har vaert preget av manglende styring.
– Prosjektet har ikke vaert planlagt godt nok fra starten. Samtidig har det vaert for dårlig styring fra Politidirektoratet og for dårlig oppfølging fra departementet. Det har gjort at det har tatt lang tid før man har sett problemene, sa davaerende justisminister Sylvi Listhaug til VG i mars, men hverken Listhaug eller Politidirektoratet ønsket den gang å si hvor mye dyrere det hele ville bli.
Nå er Tor Mikkel Wara den sjette justisministeren som får ansvaret for prosjektet siden planene først kom på bordet i 2007.
I revidert nasjonalbudsjett kommer det også frem at kostnadsøkningen må dekkes innenfor politiets vanlige driftsbudsjett. Det betyr at pengene må tas fra andre formål politiet har planlagt å bruke penger på.