Trumps mantra er «Amerika først», men USA ruster opp i Europa
NATO-sjef Jens Stoltenbergs andre besøk i Det hvite hus kommer på et kritisk tidspunkt for verdenssamfunnet.
President Trump har trukket USA ut av Iranavtalen og flere andre store internasjonale samarbeidsprosjekter. Han skal snart inn i høyspente forhandlinger med Nord-Korea og ligger i tvist med både Kina, Europa og NAFTA-landene om handel.
Trump har også kommet med krass kritikk av organisasjonen Stoltenberg leder. Han har kalt NATO avleggs, sådd tvil om USA vil stille opp for andre allierte og refset land som ikke bruker nok penger på forsvar.
I praksis har imidlertid Trump styrket forsvaret av Europa ved å trappe opp USAs naervaer betydelig.
– Det er uenighet og ulike syn i NATO, men samtidig ser du en evne til å ta vare på de transatlantiske båndene. USA øker igjen bevilgningene og antall tropper i Europa. Trenden etter den kalde krigen var lenge at de trakk seg ut, sier Stoltenberg til Aftenposten.
– Er ikke dette et paradoks gitt Trumps retorikk?
– Jeg opplever at dette er et uttrykk for at vi lever i en tid som er mer komplisert og mer sammensatt enn under den kalde krigen. Da hadde vi én definert trussel og sto samlet mot den, sier generalsekretaeren.
Handling er viktigere enn ord
Man bør bedømme USA ut fra dets handlinger og «ikke det som står i avisene», sa forsvarsminister Jim Mattis da han besøkte Tyskland i sommer.
På høyden av den kalde krigen hadde USA 200.000 soldater i Europa, fordelt på over 100 forskjellige steder. Men siden muren falt, er tilstedevaerelsen kraftig redusert.
Vendepunktet var Russlands annektering av Krim i 2014. Da satte davaerende president Barack Obama i gang et program for å styrke forsvaret av Europa. «European Reassurance Intitiative» hadde i utgangspunktet et budsjett på rundt 1 milliard dollar. Trump-administrasjonen har endret navnet til «European Deterrence Intitiative» og økt budsjettene ytterligere. For 2019 har Pentagon bedt om 6,5 milliarder dollar (rundt 53 milliarder kroner).
Her er noe av det de har gjort med pengene, ifølge Wall Street Journal og Defense News:
Økt antall stridsvogner i Europa fra 50 i 2014 til 240 i 2017.
Økt antall soldater fra 29.600 til 31.700.
Fylt opp og økt tallet på forhåndslagre av våpen og utstyr.
Plassert tropper sammen med NATO-styrker i Polen, Estland, Litauen og Latvia.
Pengene brukes også på å styrke infrastruktur som flyplasser og sykehus og på flere øvelser. I Norge trener 330 amerikanske marinesoldater på Vaernes.
Kan ikke bli en hvilepute
USAs opptrapping bør ikke sees på som et tegn på at Europa kan ta lett på løftet om å øke forsvarsbudsjettene, understreker NATOsjefen.
– Frykter du at det kan bli en hvilepute?
– Erfaringen så langt er at dette ikke er blitt en hvilepute. Mens amerikanerne øker sitt naervaer i Europa, øker også europeerne sitt bidrag. Stadig flere land når målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, men vi har en lang vei igjen.
Stoltenberg mener det ikke er noe nytt at medier og eksperter sår tvil om holdbarheten til den transatlantiske alliansen.
– Jeg husker fra min tidlige politiske ungdom at alle snakket om at USA ville forlate Europa fordi generasjonene som hadde opplevd andre verdenskrig, forsvant fra politikken. Vel, det har ikke skjedd, sier Stoltenberg. Han kan styrke NATO og Trump-administrasjonens forhold til alliansen ved å gjøre tre ting, mener admiral James Stavridis, tidligere øverstkommanderende for NATO i Europa.
– Bør få med Sverige
– Han bør oppfordre de europeiske partnerne til å møte 2 prosentmålet for forsvarsbudsjettet, han bør oppfordre hele alliansen til å ta fatt i svakhetene i vårt kollektive cyberforsvar, og han bør finne måter å inkludere NATOs partnere, som Sverige, Finland, Østerrike, Australia og andre, sier Stavridis i en e-post til Aftenposten.
Han tror imidlertid ikke at ame-